Hovedinnhold

Høstutstillingen 2011: Bedre i år

KAOS: Som kunstneren Stein Koksvik gjorde på Vigelandsmuseet for et par år siden, jobber Stefan Christiansen med kaotiske strukturer i «Trær som faller». Foto: Nils Bjåland/VG
KAOS: Som kunstneren Stein Koksvik gjorde på Vigelandsmuseet for et par år siden, jobber Stefan Christiansen med kaotiske strukturer i «Trær som faller». Foto: Nils Bjåland/VG
Høstutstillingens jury har lært etter fjorårets nedtur. De har tatt noen grep som bedrer opplevelsen for publikum. Og så er kunsten bedre enn i fjor.

Denne saken handler om:

«Høstutstillingen 2011 Statens 124. kunstutstilling»
Kunstnernes hus, Oslo,
10/9 - 9/10
Høstutstillingens innleveringsfrist var måneder før sommerens terrorudåd. Like fullt er det flere verker som bidrar til refleksjon. I venstre overlyssal finnes en gruppe kunstverk som gir en estetisk fortolkning av temaer knyttet til ulykker og katastrofer:

På den ene veggen henger Ove Kvaviks fotografier av boksere på vei i gulvet. Mot motsatt vegg står Stefan Christiansens installasjon «Trær som faller», en stor treboks med en vase av trepinner som er frosset i en eksplosjon ut av boksen, forårsaket av en tegning av et enormt vulkanutbrudd. Og for å gjøre påminnelsene om vår sårbarhet komplett kan vi føye til naboen, Astrid Runde Saxegaard sin store sløyfe laget av slitte sikkerhetsbelter. Kunstverkene har varierende kvalitet, men de maner til ettertanke.

Dette kunne jo vært ganske trist hadde det ikke vært for de to store verkene som fyller endeveggene: Aurora Passeros gigantiske vev sprer glede med sine syv meter lange frynser i rosa og hvitt. I motsatt ende har Bård Ask dekket veggen med bladgull der man så vidt kan lese «relief» i store bokstaver. Ordet betyr både relieff (slik det fremstår), men også lindring, befrielse og trøst - blant mye annet.

Dermed skifter opplevelsen mellom tilværelsens ytterpunkter, akkurat slik vi har opplevd de siste ukene.

Ellers er det gledelig mye grafikk og foto i år. Men få har forstått lysets betydning slik Jiri Havran demonstrerer i sitt beskjedne foto av en mursteinsvegg. Lyset gir bildet innhold og lader det med mening. Kari Steihaug og Gunvor Nervold Antonsens store installasjoner bidrar til det samme, og sammen med en lang liste debutanter skapes en gledelig variasjon slik Høstutstillingen skal være.

Juryen har gitt hver sal sin karakter. Én er mørklagt for videovisning der de fleste er samlet i ett program. Få er like poengterte som Karl Erik Brøndbos 12 sekunder lange verk. Hadde alle vært like bra kunne jeg anbefalt å bruke den drøye timen det tar.

LARS ELTON

Siste saker fra Rampelys

Se neste 5 fra Rampelys