Hovedinnhold

Her fødes «Skrik» som ikon

** Brukt av Munch i politisk propaganda i 1898
** Kristiania-bohemen Hans Jæger løftet bildet frem

IKONET BLIR SKAPT: Forsiden til Social-Demokraten 1. mai 1898, med utsnitt av Munchs «Skrik» ILL.: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV Foto:
IKONET BLIR SKAPT: Forsiden til Social-Demokraten 1. mai 1898, med utsnitt av Munchs «Skrik» ILL.: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV Foto:
Edvard Munchs «Skrik» er blitt et globalt ikon, i likhet med Leonardo da Vincis «Mona Lisa». Og Munch startet faktisk det hele selv i en norsk avis, 1. mai for 114 år siden.

Denne saken handler om:

- Det skjedde allerede i 1898. Da brukte avisen Social-Demokraten Skrik-motivet på forsiden av sin 1. mai-utgave. Det var kunstneren Thorolf Holmboe som tegnet det ut, i samarbeid med Munch. Han var for øvrig i samme kunstnerklikken som Munch. Dette var altså den første - skal vi si - snåle bruken av Munchs bilde, sier Munch-eksperten Gerd Woll til VG.

BAKGRUNN: Ekspert om «Skrik»: - Kunstens Coca Cola

Brukt som propaganda

Under «Skrik»-ansiktet står to strofer fra Nils Colletts Vogts dikt «Første Maidagssang»:

TIL SALGS: Dette er Munchs pastell-versjon av «Skrik», som auksjoneres bort hos Sotheby's i New York 2. mai. Prisen blir anslått til å ligge rundt 50 millioner pund, altså nærmere en halv milliard. Foto: AFP Foto:
TIL SALGS: Dette er Munchs pastell-versjon av «Skrik», som auksjoneres bort hos Sotheby's i New York 2. mai. Prisen blir anslått til å ligge rundt 50 millioner pund, altså nærmere en halv milliard. Foto: AFP Foto:

Kammerater! Der suser et Tog
over Jorden, saa langt som den naar,
og det tordner i hundrede Sprog:
Den er vor, denne Jord, den er vor!
Den er hans, den er din, den er min,
lad os dele dens Kaar uden Nag,
hvis der ikke paa Handlingens Dag
skal staa Skræk af dens kamprøde Skin.
Kammerater! Der truer en Ild
over Jorden, saa langt som den naar,
det er Viljer, som ikke slap til
og nu brænder i Længsler og Saar,
det er Hadet, det flammende Had,
mod en Tid, da hver Evne, vi har,
er i Ørknen et Raab uden Svar,
skjønt fortvivlet vi trygled og bad.

Detaljene rundt bruken av motivet som politisk propaganda kommer frem i en artikkel i Arbeiderbladet i 1982, av Lill-Ann Jensen i Arbeiderbevegelsens arkiv. Der skriver hun: «Hvor var Edvard Munchs politiske ståsted? Ved en leilighet var det i hvert fall ingen tvil, nemlig da han i 1898 lot Social-Demokraten, i Oslo bruke et av sine bilder på forsiden av 1.mai-nummeret.»

VGTV: Kunstfiffens eksklusive «Skrik»-fest

Kuriøst nok var det Kristiania-bohemens forgrunnsfigur Hans Jæger som fikk i stand Skrik-forsiden. Han skriver nemlig i et brev:

«En titeltegninq til Socialdemokraten fik jeg ogsaa efter megen møje i stand ved hjælp af Munch og Holmboe, men den vant ikke videre bifald, den hænger nu deroppe i redaktionen, og det er ennu ikke afgjort om de vil ha den eller ikke.»

- Hva er det med «Skrik» som har gjort det til et populærkultur-ikon?

Sterkt og enkelt

- Tja, det er jo blitt brukt til alt mulig - fra reklame for hudkremer til anti-atomkraftkampanjer. Det er et veldig ekspressivt bilde - enkelt i uttrykket, men samtidig komplisert. Det er typisk for alle Munchs betydeligste verker - for den del all stor kunst - at verkene har flere uttrykkslag. Så mitt håp er at bildet etter auksjonen ender på et sted der det er tilgjengelig for offentligheten, sier Gerd Woll.

MUNCH-VENN: Forfatter og skribent Hans Jæger, malt av Henrik Lund. Foto: SCANPIX Foto:
MUNCH-VENN: Forfatter og skribent Hans Jæger, malt av Henrik Lund. Foto: SCANPIX Foto:


Munch-biograf Atle Næss mener årsaken til «Skrik»s globale gjennomslagskraft ligger i det sterke, enkle uttrykket.

- Det sies at betydningen av ansiktsuttrykk forandrer seg fra kultur til kultur. Men «Skrik» blir oppfattet likt av alle, uansett tid og kulturell bakgrunn. Det er jo blitt selve det internasjonale symbolet på angst og sterk sjelenød, sier Næss.

- Hvorfor ble det en norsk kunstner som skapte dette ikonet?

- Det er ikke norskheten ved Munch som er avgjørende, selv om landskapet i bildet viser Oslofjorden. Vi skal nok heller til den følelsen av uro og oppløsning som var karakteristisk for visse åndsstrømninger mot slutten av 1800-tallet.

Selvmordsbølge er kanskje et for sterkt uttrykk, men flere av Munchs venner begikk selvmord på denne tiden eller gikk til grunne i fyll eller dopmisbruk, forklarer Næss.

PROTOKOLL: Send oss ditt skrik!

Døende søster

WARHOLS SKRIK-SERIE: I 1984 lagde popkunstneren Andy Warhol en serigrafi av «Skrik». Dette er nr. 8.Foto: HAUGAR VESTFOLD KUNSTMUSEUM
WARHOLS SKRIK-SERIE: I 1984 lagde popkunstneren Andy Warhol en serigrafi av «Skrik». Dette er nr. 8.Foto: HAUGAR VESTFOLD KUNSTMUSEUM

Munch har selv i brev forklart at han måtte bryte med det impresjonistiske maleriet, som han mente var overflatisk og ikke uttrykksfullt nok. Hans første forsøk var «Sykt barn» fra 1886, der motivet var hans døende søster. Munch kalte dette sitt «første sjelemaleri». «Skrik» er ifølge ham selv en skildring av hans egen angst.

I sin dagbok skrev Munch ordene som han også skrev rammen av verket som nå er på auksjon i New York:

«Jeg gik bortover veien med to venner - solen gik ned - Jeg følte som et pust av vemod - Himmelen ble plutselig blodig rød - Jeg stanset, lænede meg til gjerdet mat til døden - så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by - Mine venner gik videre - jeg sto der skjælvende av angst - og følte et stort uendelig skrik gjennom naturen.»

Og senere skrev han i et brev at han «i mange år var nesten gal. De kjenner mitt bilde «Skrik»? Jeg var strukket til grensen - naturen skrek i mitt blod».





Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Rampelys

Se neste 5 fra Rampelys