Hovedinnhold

Kreftsyke Per Fugelli: - Jeg nærmer meg siste dans

** Snakker om sykdommen på TV ** Bruker kreften til å snakke om døden som helsekilde

SNAKKER OM DØDEN: Sosialmedisinprofessor Per Fugelli har de siste fire årene forsøkt å alminneliggjøre sykdom og død, men 69-åringen erkjenner at også han frykter døden.
SNAKKER OM DØDEN: Sosialmedisinprofessor Per Fugelli har de siste fire årene forsøkt å alminneliggjøre sykdom og død, men 69-åringen erkjenner at også han frykter døden.
(VG Nett) Professor og samfunnsdebattant Per Fugelli, som de siste årene har formanet folk til å bruke døden som en kilde til liv, sier han sannsynligvis må gi tapt for kreften innen to år.

Onsdag gjester 69-åringen Trygdekontoret, hvor han snakker om at kreftsykdommen har tatt en ny utvikling.

På spørsmål fra programleder Thomas Seltzer om hvordan framtiden ser ut for ham, svarer Fugelli slik:

- Nei, jeg har jo hatt kreft som har kommet og gått i fire år og levd godt nok med det. Nå har jeg tre spredningssvulster i lungene, to av dem skal tas ut på tirsdag om en uke. Det er klart at jeg nærmer meg siste dans, men jeg kan klare meg en stund til.

Mikrohåp

På spørsmål fra VG om hva det betyr, svarer 69-åringen at han har igjen et mikrohåp om at han blir frisk, men at det er «veldig, veldig lite».

- Sannsynligvis kommer jeg til å dø av denne sykdommen i løpet av et halvt år, ett år, to år. Jeg prøver i hvert fall å innrette meg etter det. Det er den nøkterne, medisinske prognosen, sier Fugelli.

- Hvordan er det å leve med en slik prognose?

- Det er trist som faen, av to grunner. Jeg er fortsatt veldig, veldig glad i livet, og skulle gjerne vært her for å sørge for at VG og Frp går enda lenger ned. Den andre grunnen er selvfølgelig, dypt menneskelig og naturlig, at du er redd. Redd for hva som skal skje med kroppen din, sjelen din, man frykter lidelse. Men samtidig, og heldigvis, godtar jeg at livet nå går mot slutten. Det er noe med å innse og akseptere det selvfølgelige. Du skal dø, sier professoren, som understreker at han har levd et herlig liv.

- Nå går det mot slutten, og det er forbannet naturlig. Jeg er ikke i noen særstilling, så hvorfor lage en diger ståhei. Det er naturlig, det er normalt som faen. Det må du lære deg å mestre og tåle så godt du kan, sier han.

Skrev bok

Fugelli har etter kreftdiagnosen for snart fire år siden skrevet boken «Døden, skal vi danse?» og holdt foredrag om hvordan man må fjerne tabuene rundt ordet død, og bruke døden som en kilde til liv, fordi den minner oss på hvor viktig det er å bruke tiden på ting som betyr noe.

- Jeg har jo hatt et viktig mål de siste fire årene hvor jeg har vært syk selv, og ganske nær døden, med å prøve å bidra til å alminneliggjøre sykdom og død. Prøve å hjelpe både meg selv og andre til et litt mer ærlig og naturlig forhold til at du skal dø. Jeg tror vi gjør noe dumt i å gjemme det veldig bort, stenge det inne i fengselet for vonde ord, sier Fugelli.

«Memento mori»

Professoren vil bidra til å få oss til å leve mer ærlig med det faktum at vi blir syke og dør.

- Det må vi ikke bare fortrenge. Hvis vi får det til, kan døden paradoksalt sagt bli en helsekilde. Hvis du klarer å få et mer godtatt syn på at du skal dø, kan det hjelpe deg til å leve mer vesentlig. Hvis du litt etter litt inngår et naturlig samliv med at livet er et blandet regnskap, alle blir syke, alle kommer til å dø. Godtar du det kan det hjelpe deg til å tenke «hvorfor står jeg og spinner i disse bagatellene, hvorfor kaster jeg bort livet mitt i disse konfliktene». Du skal dø, for faen.

- Bruk det som en påminnelse om at du må utnytte livet på en vesentlig, lystbetont og meningsfull måte. Sånn sett er ikke døden så dum. De gamle romerne sa jo «memento mori», husk du skal dø, og de mente det var en klok leveregel, rett og slett, som kunne hjelpe deg å leve mer vesentlig så lenge du har livet.

Tror på nordmenn

- Hvordan har du brukt din egen situasjon for å få frem dette?

- Først og fremst gjennom å skrive boken «Døden, skal vi danse». Og så har jeg fartet rundt som en slags doktor død, hadde jeg nær sagt, i landet. Med kanskje 100-150 foredrag, og snakket om dette emnet. Lev ærlig med at livet er et blandet regnskap, som en motmelding til det VG driver med hele tiden og innbiller oss at du skal være et glansbilde, at du må være klon av supermann eller superkvinne, hvis ikke er det noe galt med deg, sier han.

Han er også full av troen på den norske fremtiden, fordi han mener vi har bygget opp en folkesjel som har som instinkt å skape og dele - fordi både en selv og andre har godt av det.

- Vi er rike som faen på olje og penger, men vi er også søkkrike på det du kan kalle sosial kapital. Jeg tror folk i dette landet vet at du ikke får noe godt liv som en ensom klatrer i konkurranseøkonomien. Vi vet fra vårt eget liv, det gode liv får du av måten du danser med andre flokker på. Familieflokken, arbeidsflokken, venneflokken, du får ikke et godt liv i individuelt isolat, du får det i flokker med kvaliteter som skaper og deler verdighet, tilhørighet og trygghet. Og det er jeg veldig, veldig sikker på at folk vet.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Rampelys

Se neste 5 fra Rampelys