Hovedinnhold

Nå er det julekrangel igjen!

NRK får kjeft for å vrake «Jul i Skomakergata» og «Jul i Blåfjell»

Hvilken er din julekalenderfavoritt? Stem lenger ned i saken!

<p>TRADISJON: Skuespiller Suzanne Paalgard spilte blånissejenta «Turte» i julekalenderen «Jul i Blåfjell». NRK mener serien som hadde premiere i 1999 har gått ut på dato, og har skiftet den ut med nyere produksjoner.<br/></p>

TRADISJON: Skuespiller Suzanne Paalgard spilte blånissejenta «Turte» i julekalenderen «Jul i Blåfjell». NRK mener serien som hadde premiere i 1999 har gått ut på dato, og har skiftet den ut med nyere produksjoner.

Foto: Geir Olsen, VG
Like sikkert som at det blir jul er krangling om NRK bør gå for gammel eller ny julekalender for barna. Selv de som ble TV-stjerner er uenige.

Denne saken handler om:

Helt siden 1979 har NRK laget julekalendere for hele familien, og for mange er de daglige episodene i desember en av førjulstidens viktigste tradisjoner. Ifølge NRKS egne tall ble fjorårets kritikerroste kalender «Julekongen» sett av hele ni av ti barn.

En av tidenes mest populære julekalendere er «Jul i Skomakergata», som ble vist for første gang i 1979. I 2011 konkluderte NRK med at den tradisjonsrike serien er utdatert, og besluttet at den gamle julekalenderen måtte vike for nyere tilskudd – angivelig for alltid.

Det samme gjelder for «Jul i Blåfjell» og oppfølgeren «Jul på Månetoppen».

Les også: «Julekongen» kan bli tidenes mest sette julekalender

Sosiale medier koker

Men man tuller ikke med folks tradisjoner, og kalenderens generasjonsskifte gikk alt annet enn upåaktet hen. På sosiale medier opplever statskanalen nå et voldsomt engasjement fra både foreldre og ungdom som mener det er trist at juleklassikerne de selv vokste opp med ikke lenger vises.

På NRKs Facebook-side lar ivrige TV-seere seg rive med i debatten, og flere har også sendt mail til NRK i håp om å holde på tradisjonene.

Engasjementet strekker seg faktisk så langt at noen har tatt initiativ til et fakkeltog førstkommende helg, samt startet en underskriftskampanje, i håp om å få «Jul i Blåfjell» tilbake på skjermen.

Les også: Filmanmeldelse: «Julekongen - full rustning»

<p>«JULEKONGEN»: Denne julen får vi et gjensyn med Emma Rebacca Storvik, Vetle Qvenild Verring, Vilja Qvenild Werring og Tiril Qvenild Werring i NRKs desemberkalender.</p>

«JULEKONGEN»: Denne julen får vi et gjensyn med Emma Rebacca Storvik, Vetle Qvenild Verring, Vilja Qvenild Werring og Tiril Qvenild Werring i NRKs desemberkalender.

Foto: Jan Petter Lynau, VG

«Blåfjell-Turte»: – Barna må få bestemme

Suzanne Paalgard (42) spilte blånissejenta «Turte» i «Jul i Blåfjell» og senere i «Jul på Månetoppen». Da serien hadde premiere i 1999 hadde «Jul i Skomakergata» vært vist seks år på statskanalen, og var en godt innarbeidet tradisjon for mange.

– Min generasjon synes det var hyggelig med «Jul i Skomakergata», mens de yngre synes det var tull at Skomakergata skulle tilbake etter at «Jul i Blåfjell» hadde begynt å sendes. Det føler jeg gjentar seg litt nå – det er foreldregenerasjonen som holder fast ved det gamle, sier hun til VG.

<p>JA TIL FORNYELSE: Suzanne Paalgard er for mange kjent som «Turte» i «Jul i Blåfjell». Hun mener NRK gjør lurt i å tenke nytt.<br/></p>

JA TIL FORNYELSE: Suzanne Paalgard er for mange kjent som «Turte» i «Jul i Blåfjell». Hun mener NRK gjør lurt i å tenke nytt.

Selv har hun aldri sett alle episodene av «Jul i Blåfjell», fordi det sjelden passet og fordi hun ble kritisk av å se seg selv på skjermen.

– Jeg tror absolutt at folk er skeptiske til alt som er nytt. De verner om julen og er redde for at de ikke vil klare å fremkalle julestemningen hvis tradisjonene forandrer seg.

Paalgard mener vi må akseptere at tiden forandrer seg og barn må få lov til å være med å mene noe om hva de vil se på.

– Jeg synes ikke voksne skal bestemme hva barn skal like og ikke like. Det er viktigere at vi fornyer oss, så får de som er sentimentale heller gjøre en innsats for å få sett de gamle seriene. Hvis «Jul i Blåfjell» skulle gått i 40 år hadde det bare vært en gjeng med 60 åringer som så på, ler hun, og fortsetter:

– Jeg synes «Jul i Svingen» er dritkult! Det er mange barn som er skikkelig gode skuespillere, og jeg synes NRK fortjener skryt for kvaliteten på barneunderholdningen. Man bør ikke være kommersiell på alt, men de må jo ivareta seerne sine, og barna må få være med å bestemme.

Hva synes du om dette? Butikkene pyntes til jul i oktober

«Tøfflus»: – Skru ned tempoet litt

Åsmund Huser (65) har stemmen til den folkekjære karakteren «Tøfflus» i «Jul i Skomakergata». Han forstår at folk savner den gamle julekalenderen.

– Ting gikk roligere for seg før i tiden, og det er noe med nostalgien. Foreldre og besteforeldre vil at barna skal få se det samme som de så.

<p>GLAD I TRADISJONER: Åsmund Huser ga stemmen til Tøfflus i «Jul i Skomakergata». Han synes vi med fordel kan ta ned tempo litt i julen.</p>

GLAD I TRADISJONER: Åsmund Huser ga stemmen til Tøfflus i «Jul i Skomakergata». Han synes vi med fordel kan ta ned tempo litt i julen.

Foto: VG

– Forstår du hvorfor NRK velger å erstatte «Jul i Skomakergata» med nyere programmer?

– Jeg kan for så vidt skjønne det. Det har vel noe å gjøre med at teknikken var dårlig, at det går så sagte og at de må følge med i tiden. Men jeg synes ikke det gjør noe om de skrur ned tempoet litt. Jeg tror det er det folk savner.

Han mener det er kulturhistorie i produksjonen, og trekker frem at alle storhetene som er med i programmet var kremen i teater-Norge på den tiden.

– Jeg følger ikke så mye med på barne-TV lenger. Det har blitt så hektisk, med roboter som spruter slim og laser og sånn, sier Huser, og fortsetter:

– Det går an å ta tempo ned litt, sette seg ned og plukke ut en nellikspiker av appelsinen.

Les også: VG møtte Tøfflus – aner ikke hvor gammel han er

Eli Rygg: – Barn spiser det vi gir dem

Barne-TV-veteran Eli Rygg (60) ble landskjent gjennom «Portveien 2» og ledet både «Teodors julekalender» og «Portveiens julekalender» på 1980 - og 90-tallet.

<p>DELT: Eli Rygg mener NRK burde satse på en blanding av nytt og gammelt innhold. Foto: JAN PETTER LYNAU</p>

DELT: Eli Rygg mener NRK burde satse på en blanding av nytt og gammelt innhold. Foto: JAN PETTER LYNAU

Foto: Jan Petter Lynau, VG

Hun synes det er merkelig at NRK kaller de tradisjonsrike julekalenderne for utdaterte.

– «Grevinnen og hovmesteren» er jo noe alle er nødt å ha med seg på lille julaften. Jeg skjønner at NRK vil lage noe nytt, men da er det veldig fint om de lager et tilbud for de som vi ha det gamle på nettet.

Personlig liker hun å blande nytt og gammelt, og mener NRK er flinke til å gi barn og unge forskjellig innhold. Hun synes imidlertid ikke det er nødvendig å overtenke ting.

– Barn spiser det vi gir dem. De krever ikke noe, det er vi som tror det. Når jeg leser eventyr for barn ser jeg at de klarer å ta imot det enkle budskapet som mange av de gamle, gode kalenderne har, sier hun.

VG +: Eli døden nær etter hjerteinfarkt (Krever innlogging)

Lager ikke julekalender for de voksne

– Vi lager kalender først og fremst for barna, men vi ser at dette er en av de få anledningene vi har til å samle familien, sier Hildri Gulliksen, redaktør for NRK Super.

Hun forteller at hun opplever den pågående julekalenderdebatten som todelt.

– På den ene siden har du de som har gode minner fra de gamle kalenderne og ønsker at barna i dag skal få de samme opplevelsene og minnene som de selv vokste opp med. På den andre siden er det de som sier «skjerp dere», og mener barna fortjener å få noe som er laget for dem.

Gulliksen sier hun ikke synes det er vanskelig å forstå at mange ønsker ta ting skal være som de alltid har vært, men sier at synet på barns plass og medvirkning i programmene har endret seg de siste to tiårene. Tidligere lagde de programmer i større grad for barna. Nå forsøker de å lage dem med og om barna.

Har du kommet i gang med juleforberedelsene? Hver fjerde nordmann startet gavehandelen før november

<p>UTDATERT: «Jul på Månetoppen» har blitt en folkekjær julekalender, men er også blant materialet NRK mener er utgått på dato. Her ved Britt «Fjellmor» Langlie (t.v.), Ulrikke «Jentungen» Hansen Døvigen og Liv «Nissemamma» Bernhoft Osa.</p>

UTDATERT: «Jul på Månetoppen» har blitt en folkekjær julekalender, men er også blant materialet NRK mener er utgått på dato. Her ved Britt «Fjellmor» Langlie (t.v.), Ulrikke «Jentungen» Hansen Døvigen og Liv «Nissemamma» Bernhoft Osa.

Foto: Bjørn Aslaksen, VG

Barna vil se på andre barn

– Vi ønsker å skape gode tradisjoner for familier fremover. Skal vi få til det, må vi nyprodusere og tenke langsiktig. Barna skal synes og programmene skal speile deres verden og temaer de kan relatere seg til, sier hun.

Om en tøffel som spiser kruspersille lever opp til dette kravet kan være opp til hver enkelt å gjøre seg opp en mening om. Ifølge Gulliksen er det imidlertid nøye analyser som fører til at både innhold og produksjonsmåte stadig blir fornyet.

<p>FOLKEFAVORITT: Henki Kolstad i rollen som skomaker Andersen.</p>

FOLKEFAVORITT: Henki Kolstad i rollen som skomaker Andersen.

Foto: Paul Owesen, NTB scanpix

– Vi følger godt med på hva som blir mest sett. Når barna ikke bare sitter passive foran TV-en, men går aktivt inn og velger hva de vil se på er det de historiene som handler om dem som er aller mest sett. Hvis vi ikke lager noe som appellerer til dem velger de noe annet, sier hun, og legger til at NRK jobber for å gi barna det de ikke vet at de skal ha.

Les også: Dansende kjønnsorganer på svensk barne-TV

I år jobber NRK med en ny julekalender. «Snøfall» får premiere julen 2016, og Gulliksen lover nisser, eventyr og mye julestemning.

– Det er fantastisk at det er så mye engasjement rundt dette. Det betyr at julekalenderen er viktig for publikum, og at det har en verdi for oss å samles før jul.

Hun forteller at NRK har et mål om å få lagt ut både «Jul i Blåfjell» og «Jul på Månetoppen» på nett, men at de er bundet til en avtale som sier at de kun kan legge ut produksjoner laget før 1997. 

– Vi vil lytte til ønskene fra publikum, så jeg håper vi kan få det til, sier hun.

Da de la ut «Jul i Skomakergata» på nett kom imidlertid trafikken nesten utelukkende fra NRKs sider, og ikke fra NRK Super, som er nettstedet barna bruker mest. Det tyder på at de gamle seriene hovedsakelig har et voksent publikum, mener Gulliksen.

Husker du denne? Foreldre raser mot barne-TV-klassiker

Ekspert: Derfor er tradisjoner så viktig

Eli Kristine Økland Hausken er undervisningsleder og pedagog ved Universitetsmuseet i Bergen, og jobber blant annet med folketro og tradisjoner. Hun mener tradisjon i stor grad er med på å knytte kulturen vår sammen.

– Folk har ikke lyst til å gi slipp på det som var en god opplevelse da de var barn, og tar kanskje ikke høyde for at dagsens pedagogikk endret seg. Det er lett å se forbi det, og heller se kosen, stemningen og mimringen fra da vi var små, sier hun til VG, og fortsetter:

– Nå har vi en ny generasjon med barn som må få lage sine minner. Det trenger ikke bety at man ikke kan kose seg med de gamle seriene.

Hun understreker at tradisjoner ikke alltid gir mening, i den betydning at folk ikke har et reflektert forhold til hvorfor de gjør som de gjør.

– Julekalenderne er en stor det av oppbygningen frem mot jul, og mange blir glade av å høre kjenningsmelodien til «Jul i Skomakergata» fordi det er med på å bekrefte tradisjoner. Vi har derfor gjerne et emosjonelt forholdt til julekalenderne, og tradisjonene knyttet til jul er de mest sårbare for endringer.

Les også: Verdens rareste juletradisjoner

<p>BLÅ JUL: Flere var skeptiske da «Jul i Skomakergata» og andre gamle favoritter ble erstatter av blånisser. Nå etterlyser TV-seerne «Jul i Blåfjell» og «Jul på Månetoppen» (bildet). Monna Tandberg spilte rollen som dronning Fjellrose.</p>

BLÅ JUL: Flere var skeptiske da «Jul i Skomakergata» og andre gamle favoritter ble erstatter av blånisser. Nå etterlyser TV-seerne «Jul i Blåfjell» og «Jul på Månetoppen» (bildet). Monna Tandberg spilte rollen som dronning Fjellrose.

Foto: Magnar Kirknes, VG

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Rampelys

Se neste 5 fra Rampelys