Hovedinnhold

Himmelens utsendte

LONDON (VG) Cate Blanchett er i løpet av de siste fire årene blitt superstjerne på filmhimmelen. Kanskje det er symbolsk at hennes nye film heter «Himmelen»?
Av Sverre Ole Drølen

- Jeg er da ikke noen filmstjerne! ler hun, da hun møter VG i London ganske så hverdagslig kledd.

- Men det var moro å være med i «Ringenes herre». Og det er søtt når små jenter kommer bort til meg på supermarkedet og drar meg i skjørtet, ler hun.

Blanchetts karrierestige har vært bratt. Hun debuterte i australske «Parkland» i 1996. En viss internasjonal oppmerksomhet fikk hun da hun spilte i den australsk-amerikanske «Oscar og Lucinda» mot Ralph Fiennes i 1997. Gjennombruddet kom i engelske «Elizabeth I» i 1998.

Og senere har det gått slag i slag, noe som ikke minst skyldes hennes unike allsidighet. I 2001 spilte hun i hele fire filmer - fra den forfinede alvedronning Galadriel i «Ringenes herre» til en upålitelig og vill sjuske i Lasse Hallströms «Shipping News».

Tysk regissør

Hennes nye film, «Himmelen», er basert på et manus - det siste, fullstendige - av den avdøde polske regissøren Krysztof Kieslowski. Han var i gang med en trilogi da han døde: «Himmelen», «Helvete» og «Skjærsilden». Regissør er den unge tyskeren Tom Tykwer, som laget den lettbeinte «Løp Lola løp».

Blanchett spiller en desperat kvinne på hevntokt i Italia. Hun finner kjærligheten. Men de to må rømme, med korrupt politi i hælene.

Filmstjernen anser det som modig gjort av Tom Tykwer å lage en film basert på et manus av en så særpreget filmskaper som Kieslowski

- Det var også et veldig uferdig prosjekt da Tom overtok. Det fant sted en prosess med oversettelser mellom polsk, italiensk, tysk og engelsk. Filmen utviklet seg mens vi søkte tilbake for å finne nyanser i språk og mening.

Nylig kom hun tilbake til London, hvor hun bor sammen med forfatterektemannen Andrew Upton og sønnen Dashiell på syv måneder. Hennes siste innspilling var «Veronica Guerin» (kommer 2003) i Dublin.

Mangfold

Cate Blanchett finner det helt naturlig å lage storbudsjettfilmer som «Ringenes herre» og europeiske kunstfilmer som «Heaven» side om side.

- «Ringenes Herre» med regissør Peter Jackson føltes riktig. Han tror på filmene han lager, uavhengig av budsjett. Jeg ville nok følt en viss uro ved å delta i en mer kynisk film i et miljø hvor ingen virkelig trodde på det som ble laget.

«Heaven» kretser, som alltid hos katolikken Kieslowski, rundt temaer som skyld, tro og tvil. Hva er Blanchetts forhold til religion?

- Jeg er helt klart en åndelig person, som stiller meg selv store spørsmål. Men jeg er ikke medlem av noen organisert tro og vil ikke bruke film for å preke. Min jobb er heller å provosere frem spørsmål og følelser hos publikum. «Heaven» stiller flere spørsmål enn den gir svar. Det syns jeg er bra.

Hun tror da også på skjebnen, og mener karrieren hennes er det beste eksempel på dette.

- Jeg er fatalist i mitt arbeid. Det som har hendt meg de siste fire årene, har formet meg og har virket riktig for meg. Vi mennesker er ellers blitt så besatt av å ha kontroll at når noe går galt i livet, da får vi panikk. Iblant tror jeg det modigste du kan gjøre, er å gi fra deg kontrollen og stole på andre.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Rampelys

Se neste 5 fra Rampelys