Hovedinnhold

Herborg Kråkevik forteller åpent om sin naske-trang

Natten før premièren på «My Fair Lady» tok Herborg Kråkevik ved en feil kjærestens sterke antidepressiva.
HAR NASKETRANG: Allerede i 3. klasse fikk Herborg Kråkevik sansen for å stjele, skriver hun. Hun lirket en Panda lakrisstang ned i lommen på boblejakken. Foto: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE
HAR NASKETRANG: Allerede i 3. klasse fikk Herborg Kråkevik sansen for å stjele, skriver hun. Hun lirket en Panda lakrisstang ned i lommen på boblejakken. Foto: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE
Det kommer frem i hennes bok, «Forteljingar».

En åpen Herborg forteller der også om sin hang til å naske, om ensomheten i Oslo, om den svenske elskeren hun traff på et ball, om at hun kjørte uten å ha lappen, og om reisen som fikk henne til å ønske seg barn.

Flukt fra overivrige fans, og ikke navngitte kulturpersonligheter som gjerne ville følge henne hjem, er også å finne mellom bokens to permer. I alt byr Herborg på 20 historier fordelt på snaut 160 sider.

Uten navn

I «Den største dagen» beskriver Kråkevik natten før premièren på «My Fair Lady» i Bergen.

Hun fikk ikke sove. Til slutt ble fortvilelsen så stor at hun begynte å gråte. Derfor fant hun frem kjærestens såkalte «Elvispose» - med medisiner for alt mulig.

«No var han vekke på jazzturné, og merkeleg nok hadde han gløymt posen sin.

Dei to pleidde elles å vera eit lukkeleg tospann,» skriver Herborg - som ikke navngir kjæresten.

Desperate Herborg trosset sine prinsipper og tok to piller av det hun trodde var sovemedisin. Endelig sovnet hun - og våknet i usedvanlig tilstand:

Så blottet for nervøsitet var hun at Egil-Monn Iversen, musikalsk leder for forestillingen, spurte rett ut: «Har du tatt noe, eller?»

Det viste seg at pillene var sterke antidepressiver som kunne gi abstinenser. Herborg ble så fortvilet at hun begynte å gråte. Til slutt maktet hun likevel å gjennomføre premièreforestillingen, som ble en eventyrlig suksess.

Allerede i 3. klasse fikk Kråkevik sansen for å stjele. Hun lirket en Panda lakrisstang ned i lommen på boblejakken, men ble tatt. Det ble slett ingen lærepenge for henne. Hun bestemte seg bare for ikke å naske fra butikker.

Senere - også etter at hun ble et kjent fjes - har hun stjålet filmplakater; åpnet rammen på monteren og sikret seg sin suvenir. Også der ble hun en gang tatt på fersken - og attpåtil gjenkjent.

På et fint hotell rappet Herborg en hekleduk, og en rekke restauranter er mange salt- og pepperbøsser fattigere. Manageren hennes fryktet skandaler og fikk henne til å skrive under på en kontrakt «der det stod at eg aldri skulle samla souvernirar heima i Norge. Utlandet var framleis fritt».

Oppgjør

For ni år siden trodde artisten at hun møtte sin store kjærlighet, den hun hadde ventet på. «Ein gong hadde eg ein svensk elskar. Eg trefte han på eit ball,» åpner hun fortellingen «Riddaren» med. Men, skriver hun: «Det var i alle fall for romantisk til å vara særleg lenge.»

I boken tar hun også et oppgjør med sin tidligere manager Peter Brandt, som hun heller ikke navngir.

I syv år var Brandt Herborgs manager. I 1999 brøt hun samarbeidet. Den gang forklarte flere kilder VG at årsaken til bruddet kunne ligge i fordelingen av inntektene; Brandt fikk 20 prosent av Herborgs inntekter.

Kjørt uten lappen

At hun har kjørt bil uten å ha lappen, legger hun heller ikke skjul på. Hun tok sin gamlekjærestes Golf GTI og la i vei. For hun kunne da kjøre.

Underveis kom hun imidlertid på: Hva om noe går galt? Og plutselig ble hun vinket inn i en politikontroll. Herborg lurer på om hun bør ringe Staff. Til politimannen stotrer hun frem: «Eg legg meg flat, eg har ikkje lappen.» Men han hører ikke. Han er bare ute etter autografen hennes. «Aldri har eg vore så glad for det nokon gong. Eg kunne kysst han!»

En reise til Phnom Penh fikk Herborg til å ønske seg barn.

Hun hadde aldri trodd hun skulle tenke den tanken. «Morskapen hadde vore eit stengt skåp for meg. Noko som berre stod i vegen for fridomen eg sette framfor alt anna.»

Skjebnene

Men alle inntrykkene, alle barna, alle skjebnene, gjorde noe med henne: «Ei lita ljosstråle vart slept inn i myrkret, og samveret med ungane hadde fjerna litt av redsla for å åpna døra heilt og finna ut kva som gøymde seg der inne,» skriver Herborg. I fjor sommer ble hun mamma til Agnes.

Om boken har Herborg Kråkevik tidligere fortalt VG at det hun skriver, stort sett er sant.

Venner har imidlertid advart henne mot å være så rett frem. De har påpekt at innholdet kan vekke oppsikt. Herborg har innrømmet at hun neppe ville fortalt noe av dette i et intervju.

Men: - Gleden over å fortelle en god historie overgår sjenansen. Å lese noe godt er noe av det som gir meg størst glede. Derfor tør jeg gjøre dette.

Utdragene er hentet fra Herborg Kråkeviks bok, «Forteljingar», Gyldendal Norsk Forlag AS.

Det lyktes ikke VG å få tak i Kråkevik eller hennes manager i går kveld.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Rampelys

Se neste 5 fra Rampelys