Hovedinnhold

Magnetisk!

«Hawaii, Oslo»

Regi: Erik Poppe. Med: Trond Espen Seim, Jan Gunnar Røise, Petronella Barker, Aksel Hennie, Stig Henrik Hoff, Silje Torp Færavaag m.fl. Norsk drama.

VG følger

En taus, men aldri håpløs desperasjon, som preger døgnet, bygatene og filmens forskjellige, hardt prøvede mennesker. Som alle - med langsomt stigende intensitet - sniker seg under huden på oss med sitt strev på et slags livets og følelsenes «grunnfjell». Rører oss, angår oss og skaper et påtrengende behov for å se «hvordan nå dette skal gå».

Dristig våger Poppe seg ut i den mørkeste tragikomikk og aller dypeste alvor. Men han går lenger. Med stille selvfølge gir han rom også for de ikke håndgripelige dimensjoner. Nennsomt, antydende og uhyre bevisst: Noen tilfeldige, drivende fjær. En replikk i forbifarten. En plaget, men klippefast hjelper - nesten umerkelig stigende i sin betydning.

Drama

Aldri påtrengende. Men i høyeste grad virksomt. Som en mystikkens spøkefulle lek med ens sinn etter at bildene er tonet ut, teppet er gått ned og siste strofe har stilnet.

Vi følger et døgns drama i uspesifiserte bygater, gjenkjennelig fra Grünerløkka i Oslo.

En liten institusjon hyrer en hvileløs sjel, som svarer på all sin uro med desperate løpeturer i natten. I et fengsel får en herdet fange permisjon. I en bygård tar en enslig kvinne en overdose. En ambulansesjåfør kommer til. I hans bil er nettopp en liten gutt blitt født. Foreldregleden er ubeskrivelig. Men kortvarig. I gatene driver to smågutter rundt. De har nettopp mistet sin far. Et ungt avisbud er overalt, oppmerksom og observant.

Deres veier tangeres og krysses. En filmvev i finstemte, mørke nyanser, håndtert med nydelig flyt og sammenheng.

En «skuespillernes film» har Poppe kalt «Hawaii, Oslo». Han har visst å velge de rette: Petronella Barker, som med små, nøkterne midler gjør en svikefull mor betagende. Aksel Hennie, uberegnelig fange på frifot. En fascinerende Trond Espen Seim - plaget, men klippefast hjelper. Stig Henrik Hoff og Silje Torp Færavaag, nyslåtte foreldre i hver sin hårfint utspilte fortvilelse. Og en svært spennende nykommer: Jan Gunnar Røise. Som griper med særegen sjarm i sin voldsomme engstelse.

Filmfreaker kan glede seg over spor og inspirasjon fra flere samtidsikoner, inkludert Robert Altman og Tom Tykwer.

Alle kan glede seg over en besnærende mangetydig beretning, nydelig presentert. En spydspiss i starten av en vibrerende, norsk filmhøst.

ELLEN MARGRETHE SAND

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer