Hovedinnhold

Filmanmeldelse «Wonder Woman»: – Spektakulær, men komplisert

<p><b>Rå:</b> Gal Gadot spiller rollen som amasonekrigeren Diana i «Wonder Woman». Copyright: SF Studios</p>

Rå: Gal Gadot spiller rollen som amasonekrigeren Diana i «Wonder Woman». Copyright: SF Studios

«Wonder Woman» er en pirrende blanding av faktiske og fiktive hendelser.

Denne saken handler om:

Action /eventyr /fantasy

«Wonder Woman»

USA. 12 år. Regi: Patty Jenkins

Med: Gal Gadot, Chris Pine, Connie Nielsen, Robin Wright, Lisa Loven Kongsli.

Det har gått 12 år siden forrige gang Hollywood laget en superheltfilm med kvinnelig hovedrolle. Med «Wonder Woman» overbeviser regissør Patty Jenkins om at det ikke bør bli 12 år til neste gang.

Visuelt sett er «Wonder Woman» den perfekte superheltfilm. Det skjønner man allerede fra andre scene, hvor vi befinner oss i amasonenes matriarkalske samfunn, på den hemmelige paradisøya Themyscira. Her bor etterkommende av Zevs, som bare er kvinner, og som i stekende sol, iført «sexy» krigsklær, hver dag trener på krigskunst og slåssing under oppsyn av mentorer.

Det er i disse første scenene at norske Lisa Loven Kongsli, som spiller en av trenerne til amasoneprinsessen Diana (Gal Gadot) får levere sine få replikker – noe hun selvfølgelig gjør på glitrende vis.

Les også: Var fem måneder på vei under filminnspilling

Et samfunn bestående av kvinner som ikke gjør annet enn å trene på krig og gjenta krigsfilosofier som «kjenn din fiende» gir kanskje ikke helt mening, tatt i betraktning at det kun er hovedpersonen Diana (Gal Gadot) som faktisk våger å dra ut i krigen når spionen og flygeren Steven (Chris Pine) en dag krasjlander i havet utenfor øya.

I menneskenes verden raser nemlig Første verdenskrig, og når Steven forteller Diana om kampene som kjempes, blir hun med ham for redde menneskene fra krigsguden Ares, som hun er overbevist om at står bak.

Les også: Knallåpning for «Wonder Woman»

I «Wonder Woman» er spenningstopper, kampscener og kjemi mellom hovedrollene nærmest perfeksjonert. Filmen bruker lang tid på å komme i gang, blant annet som følge av at Dianas møte med London og menneskenes verden vises fram som et kulturkræsj i beste Pocahontas-stil. Men rett før filmen skal til å bikke over i en romantisk komedie, smeller det heldigvis.

Gradvis innser Diana sine superkrefter – hun tar større og større sjanser, og action-scenene blir mer og mer spektakulære. Denne oppbygningen funker bra, og når Diana på et tidspunkt bokstavelig talt tar skrittet ut av skyttergraven, blir man nesten sittende og holde pusten.

«Wonder Woman» har en pirrende blanding av faktiske hendelser, som kampene i skyttergravene, og fiktive historier, som at tyskerne var på nippet til å snu utfallet av krigen med oppfinnelsen av en ekstremt giftig gass. Filmen forstyrres likevel av et litt overkomplisert plott, og «skurken er ikke den du tror»-effekten lider særlig under dette. En renere, mørkere historie ville gjort seg – men forhåpentligvis kommer det en oppfølger om et par år som kan orde opp i dét.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Film

Se neste 5 fra Film