Hovedinnhold

Filmanmeldelse: «Rosemari»

En stor, liten film om tilhørighet

<p>GLIMRENDE: Tuva Novotny og Ruby Dagnall i «Rosemari».</p>

GLIMRENDE: Tuva Novotny og Ruby Dagnall i «Rosemari».

Foto: Norsk Filmditrbusjon
En lavmælt film kan lett lages innholdsmettet, vesentlig, morsom og berørende - bare regissøren heter Sara Johnsen.

Denne saken handler om:

DRAMA

«ROSEMARI»

Norge. Regi: Sara Johnsen. 12 års aldersgrense. Med: Ruby Dagnall, Tuva Novotny, Laila Goody, Klaus Dreyer.

Johnsen er en regissør med ekstrem nysgjerrighet på mennesker. Hun vet at ethvert menneske bærer på muligheten til de aller største hemmeligheter, de alle videste muligheter, den største sorg og de største gleder. Det skal fra tid til annen bare ørsmå hendelser til for å utløse dramatikken.

«Rosemari» handler om en høyst usikker brud, Unn Tove (Tuva Novotny), som under bryllupsfeiringen finner ei nyfødt jente på do. Moren er borte.

16 år etter dukker jenta (Ruby Dagnall) opp hos Unn Tove. Hun er på jakt etter sin biologiske mor. Og ettersom Unn Tove lager TV-programmer à la «Tore på sporet», går de to i gang. Og en spektakulær, men kontrollert jakt kan begynne.

Av og til kan Johnsen mistenkes for faktisk ikke å være spesielt interessert i den ytre handlingen. Hun bruker den «bare» som en slags unnskyldning for å fortelle om livets små og stor utfordringer for nokså «vanlige» mennesker – som likevel er langt fra vanlige. Det handler om svik og skam og unevnelige valg. Men samtidig en gjennomgående tolerant akseptasjon: Vi er irrasjonelle, vi mennesker; vi kan lett skade andre, vi sårer også dem vi ikke vil såre.

Til gjengjeld makter Johnsen å holde på en gjennomgående lett tone med neddempet og forsonlig humor. Ingen er perfekte. Og de som vet akkurat det, kan like gjerne le av det. Eller i alle fall smile.

Skuespillerne er fabelaktige! Svenske Tuva Novotny er totalt sømløst norsk, både i språk og varemåte. Og så Ruby Dagnall, da, 16 år gammel, men med fullstendig kontroll på hele sitt uttrykk – her som søkende og sårbar guttejente. Men man mer enn aner hennes enorme kapasitet; jeg tror ikke jeg har sett et mer overbevisende gjennombrudd siden Pål Sverre Hagen i «deUSYNLIGE» i 2008.

Kan hende er «Rosemari» også en chick-flick; hvorfor ikke, forresten? I tilfelle: En enormt tilfredsstillende og flott og meningsfull utvidelse av sjangeren!

JON SELÅS

«Rosemari» har kinopremiere fredag.


Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Film

Se neste 5 fra Film