Hovedinnhold

Filmanmeldelse «Richard Storken»: Liten fugl flyr høyt

<p>LITEN SPURV. STOR STORK: Richard møter «mamma» i animasjonsfilmen «Richard Storken». FOTO: Euforia Film</p>

LITEN SPURV. STOR STORK: Richard møter «mamma» i animasjonsfilmen «Richard Storken». FOTO: Euforia Film

Delvis norsk animasjonsfilm om spurven som tror han er en stork. God er den også.

Denne saken handler om:

ANIMASJON/BARNEFILM

«Richard Storken»

Belgia/Tyskland/Norge/Luxembourg. 6 år. Regi: Toby Genkel og Reza Memari.

NORSKE STEMMER: Oskar Fjeldstad-Bergheim, Bjarte Hjelmeland, Haddy N’jie, Nils Ole Oftebro.

Da Richard klekkes ut, er mamma og pappa borte – tatt, i en av filmens skumleste scener, av et rovdyr. Slik har det seg at en storkemamma kommer over ham i redet, og at den bedårende vesle spurven vokser opp i den tro at han er en stork han også, med alle de samme evnene som de langt større fuglene i adoptivfamilien hans har.

I noen lykkelige måneder lever Richard fuglelivets glade dager i familiens skjød. Lykken varer helt til bladene begynner å falle og det blir høst. Storkene forbereder trekket til varmere strøk. De må la Richard, som ikke kan fly så langt, bli igjen.

Men tror du han kommer til å finne seg i det? Håhneida. En farefull ferd følger, som du skjønner.

«Richard Storken» (en litt klønete norsk tittel, da den kan høres ut som et engelsk personnavn) er delvis norsk, i kraft av produsenten Kristine Knudsen. Det er en animasjonsfilm som ønsker å måle krefter med det aller beste fra utlandet, og langt vei lykkes med det.

Les også: Hele livet ble en roteskuff da jeg fikk barn (krever innlogging)

Selve animasjonen er skarp og fargerik, full av tempo og kjappe reaksjoner. Beundringsverdig mye uttrykkes via fuglenes øyne og panner, all den tid stive nebb jo ikke er all verdens anvendelige når følelser og indre dramatikk skal formidles. Fuglene ser naturlige ut, med «organisk» fjærpryd, men ikke så naturlige at vi glemmer at det vi ser er en tegnefilm. Det er helt greit.

Filmen er dramatisk nok til at den har fått seksårsgrense, og byr på ekle flaggermus (iiik) og et gispende nattlig møte med et passasjerfly. Den vinner likevel en hel del på å være noe mindre heseblesende enn mange av sine amerikansk kolleger i animasjonsbransjen.

<p>SPURVEPRAKT: Oskar Fjeldstad Bergheim gir stemme til Richard i «Richard Storken». FOTO: Euforia Film.</p>

SPURVEPRAKT: Oskar Fjeldstad Bergheim gir stemme til Richard i «Richard Storken». FOTO: Euforia Film.

Den vinner enda litt til på å ikke være fullstappet av populærkulturreferanser og produktplassering. Lengden er ideell for både barn og foreldrene deres: «Richard Storken» forteller det den vil fortelle i løpet av 83 fettfrie minutter.

Den flakser innom store spørsmål som død og utestenging, men gjør det med en lett hånd. Like nennsom er behandlingen av temaer-i-tiden som sosiale medier-narsissisme, digital isolasjon, seksualitet, miljøødeleggelser, migrasjon og annerledeshet. Disse subtile poengene ligger der for de som måtte ønske å oppdage dem. Filmen er nøye med å ikke presse dem ned i halsen på oss.

De norske stemmene er boblende friske, anført av den 11 år gamle Oskar Fjeldstad-Bergheim i tittelrollen. Haddy N’jie er ugjenkjennelig i rollen som den forvokste og schizofrene pygméuglen Olga/Oleg, milevis unna sin vanlige, mer landsmoder in spe-aktige tone. Nils Ole Oftebro er på sin side gjenkjennelig autoritær og streng.

Les også: Julefreden senker seg hjemme hos familien Hoff Oftebro

Det er dog Bjarte Hjelmeland stjeler showet som Kiki – en undulat som blir tvunget til å synge countrymusikk i fangenskap, men hvis indre discodiva sprenger seg ut til sist.

De verbale og visuelle vitsene er gode og milde, noen frekke mafiakråker og en due som bruker en Cola-kork som fez inkludert.

Og om «Richard Storken» ikke lodder like dypt som de beste Pixar-filmene som henvender seg til litt eldre barn – vel, så er det eneste feilskjæret den simple popsangen på gebrokken engelsk som spilles over rulletekstene helt til sist. Det er og forblir en detalj.

En utmerket familiefilm er det blitt. Bedre enn ti på taket, faktisk.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Film

Se neste 5 fra Film