Hovedinnhold

Filmanmeldelse «Power Rangers»: Fengende kitsch-fest

<p>KITSJ-POTENSIALE: Slik vi kjenner «Power Rangers».</p>

KITSJ-POTENSIALE: Slik vi kjenner «Power Rangers».

Foto:, Nordisk Film Distribusjon AS
Ikonisk TV-serie gjør seg overraskende bra på storskjerm.

Denne saken handler om:

ACTION/FANTASY

USA. 12 år. Regi: Dean Israelite

Med: Elisabeth Banks, Bryan Cranston, Naomi Scott, Dacre Montgomery, Becky G, RJ Cyler, Ludi Lin og Bill Hader

Det glade nittitallet, da det var få ting som skrek «etter skoletid» høyere enn den heseblesende introlåten til «Mighty Morphin’ Power Rangers».

Amerikaniseringen av japanske «Super Sentai» var uimotståelig tacky - med forferdelig skuespill, fargerike spandex-drakter og sjarmerende elendig miniatyreffekter. Serien var like fjollete hyperaktiv som den ble ikonisk. Jeg glemmer aldri første gang jeg så Megazord banke skiten ut av en kolossal enhjørning.

<p>I AKSJON: F.v: Becky G. og Elizabeth Banks som Rita Repulsa.</p>

I AKSJON: F.v: Becky G. og Elizabeth Banks som Rita Repulsa.

Foto:, Nordisk Film Distribusjon AS

Fikk du med deg: Norsk stjerneregissør til prinsesse-superheltfilm

Men det har gått 20 år og minst like mange spinoff-serier siden, og det er vanskelig å se for seg at et konsept med et så tynt livsgrunnlag på en storskjerm overlever ambisjonene som et budsjett i hundremillionklassen fører med seg.

Selv om denne oppdaterte skapelsesberetningen inneholder for mange beleilige tilfeldigheter og flate dialoger, klarer den mellom de glorete CGI-effektene å bevare mye av den essensielle sjarmen fra originalserien.

Vi følger fem tenårings-«misfits», ledet av tidligere quarterback Jason Scott (Montgomery), som møtes litt vel tilfeldig der noen millioner år gamle fargekodede mynter ligger begravet. Myntene gjør dem sterkere og leder dem til Zordon (Bryan Cranston), som har blitt oppgradert fra en gigantisk lavalampe til en 180 graders vegg av «pin art» siden sist. Han sier de må redde universet enten de vil eller ei.

Les også: Norske Bjørn klipper Hollywood-serier

<p>KLARE TIL KAMP: F.v: RJ Cyler, Dacre Montgomery, Becky G., Ludi Lin og Naomi Scott.</p>

KLARE TIL KAMP: F.v: RJ Cyler, Dacre Montgomery, Becky G., Ludi Lin og Naomi Scott.

Foto:, Nordisk Film Distribusjon AS

Det blir en episk kamp mellom fem tenåringer som opplever pubertet 2.0, den gullavhengige heksen Rita Repulsa (tidvis skremmende portrettert av ellers lystige Elisabeth Banks) og gigantiske roboter. Det er «Pacific Rim» (2013) møter «The Breakfast Club» (1985), med litt dårligere effekter og drama.

Men det regissør Dean Israelite virkelig gjør riktig, er å beherske tempoet i den halvannen timen før den røde rangeren for første gang roper «It’s morphin’ time». Det seige tempoet holder seeren på kanten av setet, for vi vet jo nøyaktig hva klimakset er, men på veien blir vi godt kjent med hovedkarakterene, noen klisjefylte, andre forfriskende. Litt progressiv er filmen også - rangernes farge spiller ikke lenger som en dårlig vits om deres etnisitet, og den ene rangeren nevner i en bisetning at hun er lesbisk, uten at det blir noe mer hokus pokus rundt det.

Les mer: «Power Rangers» med første åpne homofile filmsuperhelt

Actionsekvensene er forbausende oversiktelige blant all bygningsstøvet og det vordende vennskapet mellom rangerne er troverdig. Legg til noen sjarmerende referanser til andre actionfranchiser som «Die Hard» og «Transformers», samt den kløktigste produktplasseringen jeg har sett på noen år, så snakker vi fengende kitsch-fest her.

Om bare effektene var litt dårligere.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Film

Se neste 5 fra Film