Hovedinnhold

Filmanmeldelse: Avsindig action i ørkenen

<p>BARSK KAR: Tom Hardy spiller hovedrollen i den fjerde «Mad Max»-filmen.<br/></p>

BARSK KAR: Tom Hardy spiller hovedrollen i den fjerde «Mad Max»-filmen.

Foto: SF Norge AS
  • Send en melding til
«Mad Max: Fury Road» er biljakten over alle biljakter. Men den kjører for mye rundt i ring.

Denne saken handler om:

«Mad Max: Fury Road», regissøren George Millers retur til den dystopiske, post-apokalyptiske fremtiden etter 30 års fravær, er i sannhet noe for seg selv.

Den er grimt vakker. Fullstendig over toppen. Pling i bollen. Ofte virtuos. Og – hvisk det – ganske monoton.

Den første «Mad Max»-filmen, fra 1979, var en av sin tids mest innflytelsesrike science fiction-actionfilmer. En utstudert fettfri, usentimental «B-film»; et åpenbart forbilde for alt fra «The Terminator» (1984) til «Robocop» (1987).

Den belemret verden med Mel Gibson også – men ikke hold det mot den.

«Mad Max: Fury Road»

ACTION

Australia. 15 år.

Regi: George Miller.

Med: Tom Hardy, Charlize Theron, Nicholas Hoult.


Når den nå 70 år gamle Miller «re-booter» (som det heter) sin «franchise» (huffameg) er budsjettet i en annen liga enn i hine hårde dager.

Manuset, derimot, er like simpelt. «Mad Max: Fury Road» er en meget lang biljakt, og egentlig bare dét.

Flukten går bort fra domenet til en despotisk diktator, «Evige Joe», som holder folket sitt nede ved å rasjonere ut vann (og selv har en greie for morsmelk).

Det er Furiosa (Theron) som styrer tankbilen som tar en ikke-autorisert avstikker i ørkenen. Med seg i bilen har hun en håndfull unge og fruktbare kvinner, koner som «Evige Joe» vil ha for seg selv.

Via omveier såpass bisarre at du helst ikke må spørre meg om dem (han blir brukt som en «blodpose», serru), havner Max i bilen sammen med henne. I to samfulle timer blir disse så jaget gjennom den solsvidde ørkenen av en gjeng bleke «krigsgutter» som ser ut som zombier og/eller gitaristen i Lordi, og hvis kjøretøy er bygd som «hotrods» fra helvete.

«Mad Max: Fury Road» er en av de mest klaustrofobiske actionfilmene noensinne, full av ørkenstormer, sand og ild. Temperaturen er konstant skrudd opp til feber, actionsekvensene er spastiske, epileptiske.

<p>MED KORT HÅR: Charlize Theron som Furiosa.<br/></p>

MED KORT HÅR: Charlize Theron som Furiosa.

Foto: SF Norge AS


Et par av disse kommer til å gå ned i actionfilmhistorien: Den hvor motorsyklistene skytes ned som om de var flyvende hunder, for eksempel. Samt hele den tjue minutter lange orgien helt til sist.

At filmen ser aldeles fantastisk ut, er knapt noe minus. Estetisk sett fremstår «Mad Max: Fury Road» som en nitid fotografert kunstfilm. Nattescenene har en nummen, grufull skjønnhet ved seg, og dagslyspanoramaene er nesten kvalmende skarpe, dirrende av oransje.

Lydproduksjonen er dessuten «state of the art», levert av det nye Dolby-systemet «Atmos» (surround på steroider). Synd dog, at selve filmmusikken er så overbærende.

Tom Hardy har tittelrollen, men gjør ikke noe uutslettelig inntrykk. Han fremstår som en fåmælt kløne – en bifigur – ved siden av Charlize Theron, som med nå legger badass-actionheltinne til på sin allerede allsidige CV.

«Mad Max: Fury Road» er storslått i uttrykket og uhyre oppfinnsom i actionsekvensene, preget av nøyaktig den typen «personlig visjon» som sure kritikere pleier å etterlyse i filmer av denne typen. Den er ytterst bisarr, tiltalende koko, og sentimentale nørder fra VHS-alderen kommer til å overvurdere den nærmest av prinsipp («se hvordan det skal gjøres, jyplinger!»).

Men det er litt sånn her: Har du sett trailerne til denne filmen – vel, så har du i praksis sett filmen. «Mad Max: Fury Road» er ikke bare uinteressert i «karakterutvikling». Den lar oss ikke få vite det minste om hvem disse menneskene – helter eller skurker – er i det hele tatt.

Historien har null utvikling, filmen er som et burlesk bilspill som blir slått brått på og brått av. Om det høres OK ut for deg, og du er uvanlig opptatt av biljakter i ørkenen – vel, da er «Mad Max: Fury Road» så til de grader forsommerens feteste actionfilm.

Enkelte av oss andre vil beklage at en film som har så mange – og så uvanlige – kvaliteter, ender opp som såpass monoton og lite engasjerende.

MORTEN STÅLE NILSEN

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene