Hovedinnhold

Etter gammel oppskrift

<p>DEN GAMLE MANNEN OG UPPERCUTEN: Sylvester Stallone (til venstre) og Michael B. Jordan i «Creed – The Legacy Of Rocky».</p>

DEN GAMLE MANNEN OG UPPERCUTEN: Sylvester Stallone (til venstre) og Michael B. Jordan i «Creed – The Legacy Of Rocky».

Rocky Balboa entrer ringen igjen. Nå som trener – gammel, men god.

Denne saken handler om:

DRAMA/SPORTSFILM

«Creed – The Legacy Of Rocky» («Creed»)

USA. 15 år. Regi: Ryan Coogler.

Med: Michael B. Jordan, Sylvester Stallone, Tessa Thompson.

En gang i tiden, for ikke veldig lenge siden, var filmer som dette Hollywoods kjøtt og poteter: Sentimentale, triumfartede helteepos, nesten alltid med en gutt eller mann i hovedrollen, helt uten spesialeffekter, som fikk en til å vandre ut av kinosalen med en klump i halsen – som regel mot bedre vitende.

«Rocky», fra 1976, oppfant ikke sjangeren. Men den redefinerte den for tiåret da slike filmer virkelig dominerte, nemlig åttitallet.

I senere år har denne velkjente formelen, med sin forutsigbare dramaturgi, i større og større grad blitt henvist til parodimateriale i komedier med Will Ferrell eller Ben Stiller.

«Creed» er et helt uironisk forsøk på å gjenintrodusere den. Prosjektet lykkes relativt godt.

Adonis Johnson (et navn som forplikter) er Apollo Creeds (ditto) sønn, født utenfor ekteskap. Han ble adoptert av avdøde Apollos kone, Mary Anne, i ung alder, og har vokst opp i meget komfortable omgivelser. Han jobber i finansbransjen. Om kvelden drar han til Tijuana for å bokse, som sin far.

Apollo var som kjent Rocky Balboas motstander og venn i den opprinnelige «Rocky»-serien. Nå oppsøker Adonis den aldrende italienske hingsten Balboa i Philadelphia, for å spørre om gammer’n vil trene ham. Selvsagt vil han ikke det. Og like selvsagt ombestemmer han seg etter en stund.

Deretter er det bare å plotte inn klisjeene: Et ung, naivt kjæresteforhold. Ikke-sportslige hindre som må overvinnes. Suksess, motgang, suksess.

Filmen belives av gode, troverdige skuespillerprestasjoner. Det gjelder Jordan, som har kroppen til oppgaven, men også en skjør, usikker utstråling («daddy issues», vet du). Det gjelder Thompson, som gir mye genuin søthet til kjæresten hans Bianca.

Det gjelder også Stallone, som her etablerer seg som en nymotens John Wayne. En amerikansk arketype, gammel men slitesterk, lettere resignert, men ikke håpløs. Stallone, i en bulkete hatt, spiller ham med sin sedvanlige tunge sendrektighet, og får overraskende mye ut av rollen. Også komikk.

«Creed», som gjør for «Rocky»-filmene det «The Color Of Money» (1986) gjorde for «Storbyens haier» (1961), bare med mer blod, er ekstremt oppskriftsmessig. (Sånn sett følger den i grunnen idrettens banale dramaturgi).

Men i 2016 er det faktisk mulig å ta seg i å ha savnet denne typen historier. Litt, i hvert fall.

MORTEN STÅLE NILSEN

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene