Hovedinnhold

Rødvinsmarinert undergang

Bokanmeldelse: Ingvar Ambjørnsen: «Ut av ilden»

<p>VAKKERT SPRÅK: – «Ut av ilden» er fortere glemt enn den løselig beslektede forgjengeren «Natten drømmer om dagen» fra 2012. Samtidig rommer språket en vakker årvåkenhet for omgivelsene og en helt konkret nærhet i det hverdagslige, mener VGs anmelder om Ingvar Ambjørnsens nye roman.</p>

VAKKERT SPRÅK: – «Ut av ilden» er fortere glemt enn den løselig beslektede forgjengeren «Natten drømmer om dagen» fra 2012. Samtidig rommer språket en vakker årvåkenhet for omgivelsene og en helt konkret nærhet i det hverdagslige, mener VGs anmelder om Ingvar Ambjørnsens nye roman.

Foto: Mattis Sandblad, VG
Årets roman fra Ingvar Ambjørnsen, «Ut av ilden», er på ett plan underholdende, om enn velkjent medie- og kulturkritikk. Parallelt løper en annen fortelling om flukt fra seg selv, om svik og unnvikelser som til slutt truer med å rive alt i stykker.

Denne saken handler om:


BOK

Roman

Underholdende mediekritikk

fra den litterære ringreven.

359 sider

379 kroner

Cappelen Damm


I det som må kalles tidenes bokbad – for øvrig ledet av mediepersonligheten Claes Otto Gedde, som er viet sin helt egen roman i «En lang natt på jorden» (2007) – beskriver krimkongen Alexander Irgens grunntonen i de tidlige novellene sine som «det faktum at vi alle er helt alene».

Nå er det riktig nok en god stund siden Irgens har publisert korttekster om eksistensiell ensomhet. I disse dager er det brutal bestselgerkrim det går i. Men den dype ensomheten, den er ikke borte, den er der stadig, bare lett maskert bak mediestøy og lanseringssirkus.

Alexander Irgens signerer bøker til krampa tar ham, men ett eller annet sted langs veien har han sluttet å skrive noe av betydning.

«Ut av ilden» er fortere glemt enn den løselig beslektede forgjengeren «Natten drømmer om dagen» fra 2012. Suksessforfatterens lett skandalebefengte rangel får tidvis anstrøk av noe forutsigbart.

Samtidig rommer språket en vakker årvåkenhet for omgivelsene og en helt konkret nærhet i det hverdagslige: egget til frokost, sausen over potetene – en rikdom i detaljene som finner sin kontrast på det psykologiske plan. Relasjoner, karakterenes forhistorier, forblir langt mindre uttalt.

Årets bok og «Natten drømmer om dagen» skal være begynnelsen på en romansyklus som med tiden skal romme flere titler. Fortellingene kan gjerne leses hver for seg, men de som har lest vandreren Sunes beretning i «Natten drømmer om dagen», vil nikke gjenkjennende til en del tematiske linjer: en utforskning av lojalitet og troløshet, tilpasning og utenforskap.

Vi ser konturene av et tidsbilde, et Norge anno høsten 2010 sett fra ganske ulike posisjoner. Flere av bikarakterene fra forrige bok dukker nå opp på ny. En av dem, som for så vidt luktet trøbbel allerede i «Natten drømmer om dagen», får denne gang en skjebnesvanger rolle som dårlig drikkekompis.

Og dermed er det duket for en real finale for Alexander Irgens' bokhøst.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Rampelys

Se neste 5 fra Rampelys