Hovedinnhold

Navngir tusenvis av landssvik-mistenkte

** Historiker: - Etisk uholdbart
** Forlagssjef Finn Jørgen Solberg: - Et unikt tidsbilde fra krigen

Vega Forlag vil offentliggjøre fulle navn på over 16.000 nordmenn som var mistenkt for landssvik under krigen.

Landssvikoppgjøret

  • Det rettslige oppgjøret som etter den annen verdenskrig ble holdt med de nordmenn som hadde ytet fienden bistand under krigen.
  • Oppgjøret fikk stort omfang og tok lang tid. Det omfattet alle typer og grader av landssvik, fra politiske ledere, torturister, angivere og drapsmenn til menige medlemmer av Nasjonal Samling.
  • I alt ble over 90 000 saker etterforsket, og nesten 53 000 funnet skyldige. Av disse fikk 5000 påtaleunnlatelse, 23 000 fikk frihetsstraff, 25 000 bot. 30 personer ble dømt til døden.
  • Det rettslige grunnlag for oppgjøret er blitt diskutert, særlig om landssvikanordningen av 15. des. 1944 i realiteten hadde tilbakevirkende kraft.
  • Man har også diskutert hensiktsmessigheten av å gi oppgjøret den bredde som det fikk, ved at det omfattet NS-folk generelt, og det er hevdet at oppgjøret ble skjevt fordi de økonomiske samarbeidsfolk («profitørene» og «tyskerarbeiderne») slapp meget lettere fra det enn de politiske.
  • (Kilde: Store Norske Leksikon)

Listen på 16.069 navn er fortsatt underlagt taushetsplikt i Riksarkivet, men forlaget og forfatteren har fått tak i dem på annet vis.

Navnene ble samlet inn av motstandsbevegelsen mot slutten av krigen, for at landssvikoppgjøret skulle komme raskt i gang.
Resultatet var «Liste nr. 1 over mistenkte for grovere arter av landssvik», laget av Politidirektoratet i mai 1945. Listen ble blant annet distribuert til alle landets politidistrikter. Det totale opplaget er ukjent.

- Kjernen i denne listen er avhør foretatt av over 50.000 norske Sverige-flyktninger under krigen. Alle ble forhørt på Kjesäter mottakssentral utenfor Stockholm, forteller forlagssjef og redaktør Finn Jørgen Solberg i Vega forlag til VG.

- Hvordan fikk dere tak i listen?

- Vi fant den i et antikvariat under research om landssvikoppgjøret, opplyser Solberg.

Taushetsbelagt

De siste årene har kontroversielle bøker som navngir de dømte nazistene eller medløperne, sett dagens lys. Navnene på Liste nr. 1 er altså mistenkte, ikke dømte mennesker.

- Er det lovlig å offentliggjøre og gi ut listen?

- Listen ligger i Riksarkivet og har vært i sirkulasjon i forskjellige miljøer, hos historikere og i antikvariater. Våre jurister mener at det er lovlig å publisere dette stoffet. Men vi vet jo ikke hvilke reaksjoner det vil avstedkomme i samfunnet, blant andre fra gjenlevende eller etterkommere.

KONTROVERSIELL: Forlagssjef i Vega Forlag Finn Jørgen Solberg mener Liste nr. 1 gir et unikt innblikk i stemningen i maidagene 1945.
KONTROVERSIELL: Forlagssjef i Vega Forlag Finn Jørgen Solberg mener Liste nr. 1 gir et unikt innblikk i stemningen i maidagene 1945.


Avdelingsdirektør Øyvind Ødegaard ved Riksarkivet opplyser at man må søke om å få tilgang til Liste nr. 1.

- Liste nr. 1 inneholder etter Riksarkivarens oppfatning personømfintlige opplysninger. Riksarkivaren har derfor forlenget taushetsplikten ut over 60 år, som betyr at man må søke om adgang til registeret. Det igjen betyr at forskere kan få adgang til materialet, sier Ødegaard til VG.

Riksarkivet vil ikke kommentere selve utgivelsen.

- En tidsmaskin

Vega forlag mener Liste nr. 1 gir et unikt tidsbilde av Norge i mai 45.

- Den er en tidsmaskin, som kaster lys inn i dette store dramaets stadig mørke rom. Det befant seg 350.000 tyske soldater og over 100.000 norske nazister av forskjellig avskygning i landet - det var en kruttønne vi ikke kan forestille oss i dag. Etter mitt syn er dette dokumentet et viktig bidrag til diskusjonen om Landssvikoppgjøret og etterkrigstiden som må komme. Nå som vi skal feire Grunnloven og de rettsprinsippene vårt samfunn er bygd på, er denne diskusjonen desto mer aktuell. Til nå er den med få unntak blitt kvalt, mener Solberg.

SLADDET «ELSKERINNE»: - Vi har gått nøye gjennom listen og strøket en del tvilsomme oppføringer. Det gjelder noen veldig unge mennesker som står på listen kun av åpenbare etterretningsmessige grunner, samt kvinner som er anført som å ha kjærlighetsforhold til mistenkte, som her: «elskerinne», sier Finn Jørgen Solberg. (De øvrige navnene og opplysningene er sladdet av VG) FAKSIMILE/VEGA FORLAG
SLADDET «ELSKERINNE»: - Vi har gått nøye gjennom listen og strøket en del tvilsomme oppføringer. Det gjelder noen veldig unge mennesker som står på listen kun av åpenbare etterretningsmessige grunner, samt kvinner som er anført som å ha kjærlighetsforhold til mistenkte, som her: «elskerinne», sier Finn Jørgen Solberg. (De øvrige navnene og opplysningene er sladdet av VG) FAKSIMILE/VEGA FORLAG


I tillegg til faksimile av navnelisten har Solberg skrevet et omfattende forord om landssvikoppgjørets forskjellige sider.

- Jeg mener vår bok også gir et uvurderlig bilde av hvilken formidabel jobb frigjøringsmyndighetene sto overfor i maidagene 1945.

- Er det ikke etisk problematiske sider ved å navngi mistenkte, men ennå ikke dømte mennesker?

- Vi har gått nøye gjennom listen og strøket en del tvilsomme oppføringer; det kan dreie seg om en 70-80 navn. Det gjelder noen veldig unge mennesker som står på listen kun av åpenbare etterretningsmessige grunner - for eksempel bror/søster/barn av nazister. Vi har valgt å stryke de fleste under 18 år. Unntaket er de som vervet seg til Waffen-SS, forklarer Solberg.

- I tillegg har vi strøket en del unge kvinner som også er på listen av etterretningsmessige grunner. Ofte kan det dreie seg om kjærlighetsforhold til nazimistenkte nordmenn eller tyskere. Men det er klart at det kan diskuteres hvor grensen skal gå. Jeg kan ikke garantere at listen ikke inneholder noen navn på uskyldige mennesker. Men det er viktig å understreke at rundt 95 prosent av navnene er medlemmer av NS eller underorganisasjoner og dermed definert som kriminelle etter Landssvikanordningen, påpeker Solberg.

- Skrevet i affekt

Forlagssjefen mener at Liste nr. 1 er skrevet i affekt og under tidspress.

LANDSSVIKERE: Rinnanbanden i rettssalen. Her en smilende Kitty Grande og Inga Lerfall, tiltalte nr. 6 og 7. Tiltalte nr. 4 er Ragnhild Strøm. Bak med briller sitter Karin Dillner Olsson. Foto: SCHRØDERSAMLINGA, SVERRESBORG MUSEUM
LANDSSVIKERE: Rinnanbanden i rettssalen. Her en smilende Kitty Grande og Inga Lerfall, tiltalte nr. 6 og 7. Tiltalte nr. 4 er Ragnhild Strøm. Bak med briller sitter Karin Dillner Olsson. Foto: SCHRØDERSAMLINGA, SVERRESBORG MUSEUM


- Det ser vi på de tallrike ortografiske feilene, navnefeil og ofte usaklige personkarakteristikker. En del av dem er relevante, som at en person er «farlig», «brutal» eller «aggressiv». Men karakteristikker som eksempelvis «feminine trekk», «fanatisk og forhatt» er uvedkommende betegnelser. Samtidig er det nettopp slike detaljer som gjør at listen er så mye mer enn en katalog over NS-folk. Den er en tidsmaskin som bringer oss tilbake til Norge anno 1945, sier Solberg.

- Hvor pålitelige er opplysningene i listen?

- Kjernen i arkivet er altså Kjesäter-forhørene, og det finnes utvilsomt usikkerhetsmomenter: Motiver som hevn, sjalusi, personlige vendettaer eller ønsket om å etterkomme forventningen om å navngi nazisympatisører i egen vinnings øyemed kan spille inn. Jeg håper at gjenlevende eller etterkommere tar kontakt med forlaget for å få fjernet feiloppføringer i listen, sier Solberg.

- Vær modig!

- Vega forlag er medlem av Forleggerforeningen. Føler du deg ikke bundet av de nye etiske retningslinjene foreningen har vedtatt?

FORHØR: Alle norske flyktninger til Sverige under krigen ble forhørt på Kjesäter mottakssentral. Kjesäterarkivet er kjernen i Liste nr. 1. Her norsk flyktning under forhør. Foto: RIKSARKIVET/VEGA FORLAG
FORHØR: Alle norske flyktninger til Sverige under krigen ble forhørt på Kjesäter mottakssentral. Kjesäterarkivet er kjernen i Liste nr. 1. Her norsk flyktning under forhør. Foto: RIKSARKIVET/VEGA FORLAG


- Jo, og vi mener at vi med boken holder oss innenfor dem. Vi legger særlig vekt på punkt 5: Vær modig! sier forlagssjef Finn Jørgen Solberg. - På denne listen finner vi jo de som ble betraktet som de viktigste å få innhentet umiddelbart etter krigens slutt.

- Har dere sjekket hvem som ennå lever av personene som er navngitt på listen?

- Nei, men det er nok ganske mange. Frontkjemperne var jo eksempelvis svært unge da de vervet seg til tjeneste på Østfronten, sier Solberg.

- Forventer dere reaksjoner?

- Ja, vi forventer reaksjoner på enkeltnavn på listen. Disse vil vi selvsagt ta til etterretning. Det vil helt sikkert bli endringer i nye opplag av boken.

- Tilfredsstiller folks kikkermentalitet

KRITISK: Terje Emberland, som er seniorforsker på Holocaust-senteret. Foto: HL-SENTERET
KRITISK: Terje Emberland, som er seniorforsker på Holocaust-senteret. Foto: HL-SENTERET

- Forlaget manøvrerer i etisk urent farvann, mener Terje Emberland, seniorforsker på Holocaust-senteret, spesialist på norske SS.

Han er svært kritisk til de siste årenes bøker med navnelister.

- Jeg synes de tilfredsstiller folks kikkermentalitet mer enn de kaster nytt lys over landssvikkomplekset. Men tross alt var navnene i Eirik Veums liste over ansatte i Statspolitiet dømte personer - mange av dem med de grusomste gjerninger på samvittigheten. I Liste nr. 1 er det snakk om mistenkte, og derfor er det mer betenkelig å gi den ut, sier Emberland.

- Liste nr. 1 er jo en svært ufullstendig arrestasjonsliste utarbeidet under krigen. Her finner vi alt fra torturister og drapsmenn til passive NS-medlemmer eller endog helt uskyldige personer. Det er en grunn til at Riksarkivet har svært strenge regler for innsynsrett i landssviksaker. Listen er et interessant og nyttig redskap for forskere, men kan bare gi pekepinner - alle opplysninger i den må sjekkes mot andre kilder og settes i kontekst før de kan brukes i forskningsøyemed, sier Emberland.

Reagerer med vantro

- Jeg reagerer med vantro på at et seriøst norsk forlag vil henge ut mistenkte mennesker på denne måten. Det er svært tvilsomt, sier førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus Bjørn Westlie.

- VIL RAMME MANGE: Bjørn Westlie. Foto: SCANPIX
- VIL RAMME MANGE: Bjørn Westlie. Foto: SCANPIX

Han er NS-barn og fikk Brageprisen for sin bok «Fars krig», hvor han forteller om faren som var soldat for Nazi-Tyskland.

- Dette vil ramme mange familier på en utilbørlig måte. At forlaget har strøket enkelte navn på listen som de mener er uskyldige, er jo for så vidt positivt.

Men jeg spør: Med hvilken kompetanse gjør de dette? sier Westlie til VG.
Westlie får mange henvendelser fra NS-barn som ønsker å vite mer om foreldrenes skjebne under krigen.

- De er jo selv uskyldige, og en slik offentliggjøring av skyldige og uskyldige om hverandre er svært uheldig. Forskning viser at mange barn av nazister har slitt med å forstå hvordan de skal håndtere at deres foreldre støttet et kriminelt regime. Vi har vært igjennom en prosess og kommet til en erkjennelse. Men her kastes det ut beskyldninger mot en rekke personer kun ut fra mistanke. Dette vil jo komme som en forferdelig overraskelse og sjokk for familien. Det kan jo vise seg at mistanken er grunnløs, reflekterer Westlie.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer