Hovedinnhold

Håndbok i overlevelse

Natascha Kampusch: «3096 dager»

I samarbeid med Heike Groenemeier og Corinna Milborn. Oversatt av Elisabeth Beanca Halvorsen. Cappelen Damm, 240s. Pris kr: 299,-

Denne saken handler om:

Natascha Kampusch forteller sin grufulle historie.

Det er liten tvil om at en tiåring som blir kidnappet og holdt fanget i åtte år, har gjort erfaringer hinsides alle utenforståendes fatteevne. Natascha Kampusch gjør likevel sitt ytterste for å få oss til å forstå, i denne selvbiografien skrevet i samarbeid med to journalister.

Hun begynner med å skildre sin egen barndom, som var så ulykkelig at hun vurderte å ta sitt eget liv allerede før hun ble kidnappet. Her beskriver hun også utviklingen av karaktertrekk - lært på den harde måten - som trolig ble avgjørende for at hun aldri bukket helt under for den voldelige og mentalt syke Wolfgang Priklopil.

Fortellingen om det åtte år lange fangenskapet er unik lesning. Årevis med isolasjon er tidligere beskrevet av politiske fanger, men de var allerede voksne da friheten ble tatt fra dem. Natascha Kampusch tilbrakte hele sin formative ungdomstid uten annen menneskelig kontakt enn de konstant skiftende nykkene til en diktatorisk fangevokter.

Mest plass er viet det første året, da hun gradvis ble klar over at hun kanskje aldri ville slippe fri. Her beskriver hun detaljert sitt dagligliv i en fem kvadratmeter stor celle - bak en pansret betongdør, i en dyp kjeller. Stadig måtte hun utvikle overlevelsesstrategier, i form av tankeleker eller rutiner, som minnet henne om hvem hun var og at det fantes en annerledes fremtid.

Det blir tidlig klart at hun hadde et ganske sammensatt forhold til Priklopil. Han ble gradvis hennes nærmeste, selv om det skjedde under tvang. Men hans veksling mellom å vise omsorg og forakt, gjorde at relasjonen aldri ble normalisert. Selv da de etter mange år kunne dra på utflukt sammen, rømte hun ikke fordi hun ville bli, men fordi hun var så redd for konsekvensene.

Boken er godt skrevet, og det er overraskende i hvor stor grad den klarer å formidle følelser og erfaringer fra en mildt sagt uvirkelig tilværelse. Kampusch skal også ha ros for sitt mot til å stå imot presset fra samfunnets forventninger når hun kommer ut, ved å insistere på at også Wolfgang Priklopil var et menneske. Mot slutten av boken slår hun ettertrykkelig fast at folk dyrker skandaleoppslagene om «monsteret» Priklopil, for at de skal slippe å forholde seg til hjemmevolden som utspiller seg hver dag hos deres naboer.

STEN INGE JØRGENSEN

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Bok

Se neste 5 fra Bok