Hovedinnhold

Ikke fadermord

Jørgen Sandemose: «Flyktningen»

Denne saken handler om:

Jørgen Sandemose: «Flyktningen»
Biografi
678 sider Kr. 398,-
Aschehoug

Gud skal vite at det ikke er noen helgenbiografi Jørgen Sandemose har prestert om sin far.

Heller er det en fortelling om et ensomt, asosialt og til tider grufullt menneske som kunne oppføre seg som en ren djevel. En drittsekk! Andre aviser har jo i lang tid nå skreket opp om dette - homo- og pedofilien hos Sandemose, de utallige bedragerier og grufulle uttalelser.

Før boken kom ut visste vi at den handlet om en far som ikke kunne like sin familie, som heller ikke kunne med ham. Men noe fadermord er boken ikke, tvert imot: Breddfull som den er av ny innsikt i Sandemoses verk og med utallige blendende analyser av de enkelte bøker, vitner den om at Jørgen Sandemose også må ha beundret sin far.

Han er åpenbart av samme oppfatning som underskriveren her: at Sandemose var den mest interessante dikter i vårt land på 1900-tallet. I alle fall må Jørgen Sandemoses bok karakteriseres som noe av det beste som er skrevet om dikteren. Når det er sagt, må det understrekes at en del av stoffet er svakt kildebelagt. En leser har bare sønnens subjektive erindring å lite på - for eksempel når det gjelder forfatterens utrolige grettenhet i hverdagen, hans villskap, hans mange økonomiske fiksfakserier.

Jørgen tar også feil her og der: Når han eksempelvis påstår at romanen var Sandemoses form, ikke epistelen. Tvert om - det vil både Sandemose selv og alle som husker hans VG-artikler fra 1950- og 60-årene, kunne vitne om. Eller når han karakteriserer Sandemoses ord om betydningen av å få avviklet den kalde krigen: «lange og pinlige tirader».

Jørgen Sandemose skriver ikke mye om farens fabelaktige språkkraft, hans enestående grep om ordene, trøkket. Ikke om hans intense naturglede, hans makeløst fabulerende evne, nærheten til leseren. Selv skriver han ikke alltid så godt. Av og til litt humor. Ellers akademisk og ganske så subtilt. Stort sett koker stilen av fiendtlighet. Alt Sandemose sa og gjorde kan da ikke ha vært galt? Men spennende er boken, man legger den nødig fra seg. Den er skrevet ikke bare med intelligens, men med lidenskap. Likevel: Det er en kald bok. Man er lite glad når man er ferdig med den.

YNGVAR USTVEDT

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Bok

Se neste 5 fra Bok