Hovedinnhold

Mesterlig gjendiktning

John Keats: «Endymion - En poetisk romanse»

Gjendiktet av Geir Uthaug Aschehoug, 170 sider. kr 218,-
Med dyp forståelse for diktverkets egenart og det norske språkets virkemidler har Uthaug maktet det tilnærmet umulige: å gi et over fire tusen verselinjer stort hovedverk innenfor engelsk romantikk en levende norsk språkdrakt.

«Endymion», skrevet mellom april og november 1817, publisert året etter, er Keats' (1795-1821) mest omfattende dikt. Det har undertittelen «En poetisk romanse» og forteller i fire deler kjærlighetshistorien mellom gjeterfyrsten Endymion og månegudinnen Cynthia.

Historien bygger på gresk mytologi, men får i Keats'/Uthaugs versjon en forbløffende menneskelig dimensjon.

Forfatteren holder forbindelsen mellom hovedpersonen og de utallige sidetablåer som males fram, med utrolig språklig fargerikdom , subtile nyanser, historier inne i historier. Men verkets hovedstyrke er at den totale kjærlighetens vilkår skildres så menneskelig. Guddommelige omfavnelser og guddommelig meningsløshet, lengsel og nytelse, håp og fortvilelse går hånd i hånd hele veien.

Uthaugs gjendiktning får med seg nesten alt. Det faller fra et utrop her, en bie i ei blåklokke der. De femfotete jambiske verselinjene går ikke alltid like grasiøst opp. Men det gjør de ikke i originalen heller. Og når Uthaug for rytmens skyld sjonglerer mellom greske og romerske gudenavn, virker det spenstig og riktig.

Keats gjorde det samme.

ARNE HUGO STØLAN

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Bok

Se neste 5 fra Bok