Hovedinnhold

Unni Lindell (snart 60): – Jeg håper virkelig ikke at det er et liv etter døden

<p>YNGRE ENN DA HUN VAR 25: På mandag skal Unni Lindell feire 60 år med stor fest i Aschehougs villa. - Når jeg nå blir 60, så er konklusjonen min at jeg er blitt ung igjen med årene. Jeg var på mitt eldste da jeg var 25, sier Unni.</p>

YNGRE ENN DA HUN VAR 25: På mandag skal Unni Lindell feire 60 år med stor fest i Aschehougs villa. - Når jeg nå blir 60, så er konklusjonen min at jeg er blitt ung igjen med årene. Jeg var på mitt eldste da jeg var 25, sier Unni.

Foto: Tore Kristiansen, VG
Krimdronning Unni Lindell fyller 60 på mandag og gleder seg allerede til å bli en «gammel dame». Men da bladet «Vi over 60» spurte om intervju ble hun sur.

Denne saken handler om:

– Jeg liker å bli eldre. Jeg liker å bli gammel. Jo eldre jeg blir, jo mer stille kan jeg sitte. Og jeg liker å sitte stille, sier Unni Lindell.

Hun er ikke som alle andre. For mens andre klager over at tiden går så fort, synes Unni tiden går sakte. Og mens alle andre trener og styrer på for å holde seg ung, mener Unni at hvile og ro er den beste nøkkelen til å leve lenge. Og mens andre barn lekte mor og barn, likte hun å leke gammel dame da hun var liten.

Dessuten synes hun det er noe vakkert over det å en dag skulle dø.

Lest? VGs dom over krimromanen «Jeg vet hvor du bor»

– Jeg er ikke redd for å dø. Jeg gleder meg, for da skal jeg endelig slappe av. For jeg er jo så lat. Jeg håper virkelig ikke at det er et liv etter døden. Da kommer jeg til å bli lang i maska, sier Unni, som forteller at hennes eldste barnebarn på seks år har spurt henne mye om døden.

– Han syntes det var rart at jeg svarte JA på spørsmålet om jeg ville dø, for det ville ikke han. Men da jeg forklarte at det var lenge til, etter å ha levd lenge, og at det sikkert ble stille og fint, ble han ganske fornøyd med svaret. Jeg tror jo at etter døden er det ingenting, og jeg synes egentlig at å være ingenting lyder ganske så vakkert.

Er blitt ung igjen

Og mens venninner klager over hvor forferdelig det er å bli både 40 og 50, så synes hun selv at det er en ren glede å bli 60 år.

– Jeg føler meg veldig PÅ i livet mitt. Jeg er tilkoblet meg selv. Når jeg nå blir 60, så er konklusjonen min at jeg er blitt ung igjen med årene. Jeg var på mitt eldste da jeg var 25, og måtte ta meg av en dødende mor, en knekt far og to små sønner. Hver dag kjørte jeg moren min til Rikshospitalet. Da følte jeg meg gammel, mye eldre enn jeg gjør i dag. Det var et grusomt slit, og det var grusomt å se henne lide sånn.

Les: Unni Lindell: – Dette har forandret livet mitt

Moren døde bare 51 år gammel. Da Unni selv var på dagen like gammel som det moren var da hun døde, skulle hun fly hjem fra Frankrike. Men avbestilte.

– Den dagen var jeg nøyaktig like gammel som hun ble, og ombooket til dagen etter. Jeg er litt overtroisk. Det var på en måte en milepæl å bli eldre enn henne. En sorg jeg også har kjent på var å ikke ha en mormor til sønnene mine. Jeg tror det er litt derfor at jeg går så inn for å være farmor selv, eller Nunne som barnebarna mine kaller meg. Jeg er en skikkelig leke-farmor, sier Unni, som nå har fire barnebarn i alderen sju måneder til seks år.

I fjor feiret hun 30 år som forfatter, hun har solgt over fire millioner av krimserien om Cato Isaksen, og hennes siste krimbok «Jeg vet hvor du bor» ble den tredje mest solgte krimboken i Norge i 2016. Bok nummer to med Marian Dale i hovedrollen er planlagt utgitt i 2018. Men akkurat nå legger hun siste hånd på en helt annen bok som kommer til høsten:

Bok om katten Knut

– Den heter «Knut. Nobody's Baby» og handler om katten min Knut som ble hele 18 år. Boken er nok det nærmeste jeg kommer en selvbiografi. Det handler om å leve ved siden av noen. Dyr kan løse opp i følelser, og da Knut sov på magen min om natten kunne jeg kjenne at jeg fikk krefter av ham.

<p>BOK OM KNUT: Til høsten kommer Unni Lindell ut med bok om katten Knut som hun fikk hele 18 år med. Her kikker han ned på henne fra bildet på veggen på skrivekontoret hennes.</p>

BOK OM KNUT: Til høsten kommer Unni Lindell ut med bok om katten Knut som hun fikk hele 18 år med. Her kikker han ned på henne fra bildet på veggen på skrivekontoret hennes.

Foto: Tore Kristiansen, VG

Vi har hørt mye om Knut oppgjennom. Katten ble rikskjendis da han i 2001 ble etterlyst i VG og flere medier etter å ha rømt fra sitt omplasseringshjem. Da Knut ble funnet og gjenforent med matmor Unni, ble det førstesideoppslag i VG.

Livredd Unni før bokutgivelse: – Jeg har ligget i fosterstilling de siste dagene

– Jeg har tenkt på å skrive om Knut i flere år, og forlaget har også spurt meg om dette. Kattebøker er jo blitt en greie. Livet mitt med Knut var fantastisk, men også masete. Han var en redd, sær og stor katt med dårlig psyke - og han tok nesten livet av meg. De 18 årene med Knut gikk med til Knut, kan du si, ler Unni.

Slo ned venninne

I arbeidet med boken om Knut har hun også gått langt tilbake i livet. En episode med en tombola - der en katt var førstepremien - sitter om brent fast i minnet:

Unni (8) slo ned Katrine (6).

– Jeg hadde gitt et kamera som min grandonkel hadde fått av selveste Walt Disney som premie til tombolaen. Etterhvert gikk det opp for meg hva jeg hadde gjort, og jeg ville ha det tilbake. Da Katrine vant kameraet, fulgte jeg etter henne rundt hjørnet og slo henne ned - og tok tilbake kameraet. Jeg har møtt henne noen ganger som voksen, og blir så flau. Vi har aldri snakket om episoden.

Fikk med deg? Norsk erotikk bedre enn «Calendar Girl»

På grunn av katten Knut, flyttet hun også fire ganger - før hun og mannen endte opp i huset på Høvik. Hun eier også en skriveleilighet i Parkveien i Oslo, en leilighet i Sandvika og hytte i Grimstad.

– Det er klart livet har forandret seg. Jeg vokste opp i stusselige kår i en liten leilighet med veldig lite penger. Er det noe jeg skjønner, så er det hvor vondt det er å ha dårlig råd. Guttene mine lå i vogn fra loppemarked og gikk i arvede rosa klær. Livet er annerledes når du må kjempe for hver 50-lapp. De som sier at penger ikke gjør deg lykkelig, lyver.

– Så penger har gjort deg lykkelig?

– Ja, penger har i alle fall gjort meg mindre bekymret. Det gjør meg også lykkelig å kunne gi bort penger.

Les også: Disse forfatterne tjener mest i verden

<p>KLAR FOR FEST: Det blir stor fest for Unni i Aschehougs villa i Drammensveien på 60-årsdagen på mandag. Hun har fått sydd seg kjole av venninnen og designeren Tine Solheim - som blant annet sto for dronning Sonjas signingskjole.</p>

KLAR FOR FEST: Det blir stor fest for Unni i Aschehougs villa i Drammensveien på 60-årsdagen på mandag. Hun har fått sydd seg kjole av venninnen og designeren Tine Solheim - som blant annet sto for dronning Sonjas signingskjole.

Foto: Line Møller, VG

Feires med fest på dagen

På mandag skal Unni feires som den krimdronningen hun er med stor ståhei i Aschehougs villa i Drammensveien - med gjester som Bjørn Kjos, Anne B Ragde, Eva Weel Skram, Mari Maurstad, Fabian Stang, Trude Drevland, Vigdis Hjorth og selvsagt mannen Per Christian Garnæs - som hun har holdt sammen med i 43 år.

– Vi snakket akkurat om det her om dagen. 43 år. Det er jo kriminelt, sier Unni som tror nøkkelen til et langt ekteskap er frihet.

– Vi har jo vært sammen siden vi var 17 og 18 år. Vi har gitt hverandre frihet hele veien. Jeg har fått gjort mine ting i fred og han sine.

– I tillegg så må man vel like hverandre?

– Hehe, ja, jeg liker han jo kjempegodt. Han er kjekk, ung og flott. Dessuten anklager han meg aldri for noe. Det har aldri skjedd at han har spurt om hvorfor jeg ikke har gjort sånn og sånn.

– Og du da? Anklager du ham?

– Ja. Jeg gjør jo det. Men vi krangler aldri.

Mens hun liker å sitte stille hjemme, reiser mannen, som tidligere var optiker, verden rundt som dommer i Teakwon-Do. Han elsker sport og fysisk aktivitet, men ikke én eneste gang på de elleve årene de har bodd på Høvik, har han klart å lokke henne med på tur rundt Høvikodden. 

Nye Harry Hole: «Sitter som et bitt»

– Det høres ut som jeg koketterer, men jeg gjør ikke det. Jeg tror veldig mange tror at de må går tur og drive med fysisk aktivitet. Folk er så stressa, de skal rekke så mye. Jeg tenker at folk heller må gire ned, lese litt, tusle litt rundt hjemme. Akkurat slik liker jeg å leve: å tusle rundt alene.

Men selv om hun synes en rolig pensjonisttilværelse høres forlokkende ut, blir hun  egentlig ganske irritert over at mange velger å gå av med pensjon når de såvidt har passert 60.

– Jeg forstår ikke det der. Selv har jeg mye større arbeidskapasitet nå enn da jeg hadde småbarn. Jeg har aldri hatt bedre tid enn nå. Men vet du: Da magasinet «Vi over 60» spurte om intervju i forbindelse med 60-årsdagen, ble jeg sur. Jeg ba dem komme tilbake om 10 år. Når jeg blir 70. Hvis jeg blir 70, da. Men det tror jeg, sier Unni.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Bok

Se neste 5 fra Bok