Hovedinnhold

- Kongebok med graverende feil

- Tor Bomann-Larsens kongebiografi «Folket» har et magert kildegrunnlag og inneholder graverende feil.

VG følger

- INGEN FARSKAPSTVIL: Den norske historikeren Bodil Katarina Nævdal mener det ikke eksisterer noen tvil om at kong Haakon var daværende kronprins Olavs biologiske far. Det finnes ikke beviser for at dronning Maud ble kunstig inseminert, mener Nævdal. Bildet viser vår daværende kongefamilie fotografert i 1905. Foto: Scanpix. Foto:
- INGEN FARSKAPSTVIL: Den norske historikeren Bodil Katarina Nævdal mener det ikke eksisterer noen tvil om at kong Haakon var daværende kronprins Olavs biologiske far. Det finnes ikke beviser for at dronning Maud ble kunstig inseminert, mener Nævdal. Bildet viser vår daværende kongefamilie fotografert i 1905. Foto: Scanpix. Foto:
- Kong Haakon er kong Olavs biologiske far.
- Det finnes ikke kildegrunnlag for å hevde noe annet.

Dette slås fast i en forskningsrapport fra den norske historikeren Bodil Katarina Nævdal, fil. dr. ved Universitetet i Uppsala.

Kildekontroll

Hun har kontrollert mange av kildene Tor Bomann-Larsen oppgir i boken «Folket», der flere sensasjonelle teorier ble lansert.

«Folket» er annen del av hans biografi om Haakon og Maud. Boken ble lansert i oktober i fjor med stor ståhei. Den fikk fine anmeldelser, og forfatteren ble tildelt Brageprisen 2004, og han ble rost av juryen for en grundig og sikker bruk av kilder.

HISTORIKER: Bodil Katarina Nævdal, fil. dr. ved Universitetet i Uppsala. Foto: Mattis Sandblad
HISTORIKER: Bodil Katarina Nævdal, fil. dr. ved Universitetet i Uppsala. Foto: Mattis Sandblad
Prins Carl (Haakon) og prinsesse Maud var gift i syv år før de fikk barn; prins Alexander (kong Olav) ble født 2. juli 1903. I boken lanserer Tor Bomann-Larsen en teori om at Maud ble gravid som følge av kunstig inseminasjon, og at den britiske kongens livlege, sir Francis Laking, eller hans sønn Guy Francis Laking, var sæddonor. Boken har et bilde av Guy Francis Laking, som har en slående likhet med kong Olav.

Nævdal avviser denne teorien fullstendig:

«Jeg må i dag bestemt tro, med den sikkerhet som ligger i de dokumenter jeg selv har - samt etter å ha gått gjennom materiale og kilder rundt «Folket» - at kong Haakon definitivt er kong Olavs biologiske far. For noen annen finnes meg bekjent ikke i kildematerialet, og sir Francis Laking og Guy Laking kan det ikke ha vært.» skriver Nævdal.

Rapport til Slottet

Hennes forskningsrapport med dokumenter innhentet i en rekke arkiver ble overlevert til Slottet i sommer. Nå utdyper Nævdal sine synspunkter i artikkelen «Kongebiografi på ville veier» i det nye nummeret av tidsskriftet Samtiden.

Siden 1903 har det versert rykter rundt prins Alexanders (kong Olav) opphav. Ryktene fortalte at prinsesse Victoria, Mauds søster, var prinsens mor. Dronning Maud døde under krigen, og nazipropagandaen utnyttet de gamle ryktene. Det het seg at dronning Maud var blitt obdusert etter sin død, og at obduksjonsrapporten - som var kommet på avveie - konstaterte at hun aldri hadde født barn.

For å finne fakta om saken har Bodil Katarina Nævdal endevendt tidsrommet fra oktober 1902 til 2. juli 1903 da prins Alexander (kong Olav) ble født, og hun fant i 2002 dokumenter som viste at dronning Maud var kong Olavs mor. Brevsamlingen ble funnet i et privatarkiv i Wales, private brev datert Appleton House juli 1903. Brevene var signert av det britiske hoffs gynekolog sir John Williams og forteller om prinsens fødsel 2. juli 1903.

Utenlandske arkiver

I arbeidet med å kontrollere Tor Bomann-Larsens kilder har Nævdal fått dokumenter fra en rekke arkiver i utlandet. Blant annet Romanov-arkivet i Moskva, som er meget vanskelig å komme inn i. En venn av henne, dr. Aleksej Selnitsin, fant etter noen dagers søk et brev fra prinsesse Victoria til storhertuginne Zenia.

«Brevet er feildatert i Bomann-Larsens bok. Den korrekte dato skal være 30. september 1902, ikke 1903, som forfatteren skriver. I dette brevet forteller Victoria at Maud er «in London in a charming private home with two nurses». Ordet sykehus er ikke nevnt med en stavelse noe sted i brevet,» skriver Nævdal.

Hun har lett i mange arkiv og har ikke klart å verifisere at det har eksistert et sykehus i 51 Welbeck Street i London som Tor Bomann-Larsen kaller Ethel McCauls hospital. Her skal Maud ha vært innlagt til en såkalt hvilekur. Heller ikke er det funnet belegg for at Edward VIIs livlege, sir Francis Laking (1846-1914), hadde en eksklusiv privatpraksis med adresse Pall Mall 62.

Nævdal stiller seg undrende til at den engelske kongefamilien skulle bruke en lege som i utgangspunktet var utdannet apoteker, til å reise til London for å utføre en inseminasjon, når Windsor-familiens gynekologer, Alan Manby og John Williams, til enhver tid var tilgjengelig for kongefamilien på Sandringham, hvor Maud også hadde sitt hjem.

«Teorien om at prinsesse Maud er blitt inseminert med sæd fra Guy Francis Laking under et opphold på 51 Welbeck Street fra 14. september til 22. oktober 1902, iscenesatt og utført av sir Francis Laking, er fullstendig uten forankring i virkeligheten,» skriver hun.

Var ikke i London

Tor Bomann-Larsens teori er at befruktningen må ha skjedd i dagene 7.-10. oktober 1902 da Maud var på hvilekur i London og prins Carl var i København. «Først den 17. kom prinsen - nærmest på doktor Lakings befaling - på en dagsvisitt til hospitalet,» skriver Bomann-Larsen.

I Nævdals rapport hevder hun at hverken doktor Laking eller hans sønn var i London på det tidspunktet Bomann-Larsen tror at kong Olav kan ha blitt unnfanget. Francis Laking fulgte den britiske kongen til enhver tid og var ikke så ofte i London som det fremgår av Bomann-Larsens bok. Bare 3. og 4. oktober 1902 skal han ha vært i kontakt med kongelige personer, men hvem det er, vet ikke Nævdal siden Windsor-arkivet aldri gir opplysninger som vedrører medisinske spørsmål.

Og livlegens sønn, Guy Francis Laking som lignet sånn på kong Olav, befant seg i Valletta på Malta, mener Nævdal å kunne dokumentere.

Han var ifølge henne invitert av guvernøren på Malta for å arbeide med malteserriddernes våpensamling.

Ifølge Bomann-Larsen må Guy Laking ha forlatt London senest en av de første dagene i oktober. Han bruker Stephen Spiteris bok «The Palace Armoury» som kilde, og skriver i en note at Laking var i arbeid i rustkammeret den 7. oktober.

Men ifølge Nævdal står det noe ganske annet i Spiteris bok: «Laking arrived shortly (til Valletta) and was already at work in the Armoury on the 7 th Octobre.» En båtreise fra Southampton til Valletta tok minimum en uke den gang. «Dette betyr at Guy Laking forlot England en av de siste dagene i september 1902, og må således fritas for enhver mistanke om kong Olavs farskap,» skriver Nævdal.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer