Hovedinnhold

- Farskapsteorier er tilbakevist

PROFESSOR: - Det er jo et gode at man kommer lenger i å avdekke hva som er sannheten i et saksforhold, sier professor Øystein Rian om viraken rundt Tor Bomann-Larsens bok «Folket». Foto: Trond Solberg
PROFESSOR: - Det er jo et gode at man kommer lenger i å avdekke hva som er sannheten i et saksforhold, sier professor Øystein Rian om viraken rundt Tor Bomann-Larsens bok «Folket». Foto: Trond Solberg
Tor Bomann-Larsens teorier om at kong Haakon ikke er kong Olavs biologiske far holder ikke mål, ifølge fagfolk.

VG følger

- Innvendingene som er reist, er så vektige i sum at dette må regnes som tilbakevist, sier Øystein Rian, professor i historie ved Universitetet i Oslo.

Både Bodil Katarina Nævdal og historiker Odd Arvid Storsveen konkluderer med at Tor Bomann-Larsen mangler kildebelegg for sine farskapsteorier. I sin anmeldelse av Tor Bomann-Larsens bok «Folket» i Historisk tidsskrift som ble utgitt i vår, skriver han blant annet:

- Uten kildebelegg

«For den som ikke kjenner boken, vil det sikkert komme som en overraskelse når jeg kan opplyse om at de sensasjonelle avsløringene omkring kong Olavs opphav faktisk er fullstendig uten kildebelegg. Ikke en eneste av de primærkilder forfatteren benytter seg av, gir så mye som en antydning om at den lille prinsen ikke skulle være Mauds og Carls biologiske sønn. Ja, mer enn det: De samme kildene gir et helt annet bilde enn forfatterens «teori» om kunstig befruktning.

- Det er ikke noe igjen av hypotesen Bomann-Larsen fremmer i sin bok, sier Øystein Rian etter å ha gjennomgått Nævdals arbeid. Storsveens bokanmeldelse kjenner han fra før.

HALVBROR-TEORI: Ifølge boken «Folket» av Tor Bomann-Larsen kan Guy Francis Laking (til venstre) ha vært halvbror til kong Olav. Foto: SCANPIX Foto:
HALVBROR-TEORI: Ifølge boken «Folket» av Tor Bomann-Larsen kan Guy Francis Laking (til venstre) ha vært halvbror til kong Olav. Foto: SCANPIX Foto:
- Hvis folk er villige til å reise tvil om farskap, så er det helt klassisk at det er vanskeligere å være sikker på hvem som er far til et barn enn hvem som er mor. Ryktene om vår lille kongefamilie dukket opp først i København og etter hvert i Norge. De gikk ut på at prinsesse Maud ikke var i stand til å gjennomføre et svangerskap og få barn fordi hun var så tynn og svak. Men det er helt klart og kildebelagt at hun fødte et barn, og at hun var så tykk underveis i graviditeten at moren kalte henne en tønne.

Får også ros

- Er Bomann-Larsens kildebruk problematisk?

- Ikke generelt. Teorien om farskapet er nokså spesiell, og den er ikke representativ for hans omgang med kildene. For ellers er han jo en ganske kildenær forfatter som har gått igjennom et omfattende materiale fra kongehusenes arkiver. Det fortjener han ros for. Jeg synes også det er viktig å presisere når det gjelder Bomann-Larsen som forfatter, at om man tar feil i noe som i dette tilfellet, så diskvalifiserer det ikke ham som biograf ellers.

- Men i farskapsteorien holder ikke kildene?

- Nei.

- Man burde vel ha kilder for å fremme såpass sensasjonelle teorier?

- Jo, selvfølgelig. Det forekommer jo stadig at historikere formulerer hypoteser om saksforhold som er usikre, og da blir det opp til omgivelsene å gi en kritisk vurdering av det som legges frem.

Brukt av nazistene

Lærdommen man kan ta av denne saken, er at man ikke skal tro på alt man leser, man må vurdere det kritisk.

- På en annen side er det jo et gode at man kommer lenger i å avdekke hva som er sannheten i et saksforhold. Det at Bomann-Larsen fremmet denne dristige hypotesen og den saumfaringen som har funnet sted, har jo ført til at vi nå med større sikkerhet kan avvise disse seiglivede ryktene om farskapet. De oppsto tidlig på 1900-tallet og ble brukt av nazistene under krigen for å svekke kongehusets legitimitet.

- Når det gjelder kilder og kildekritikk - hvordan er nivået blant biografiforfattere i Norge?

- Biografigenren er blitt veldig populær de senere år både blant forfattere og lesere, det er stort salg og stor interesse. Jeg synes det har vært en veldig positiv utvikling i Norge på mange måter både når det gjelder evne til å oppsøke og finne fram kilder, og at forfatterne etter mitt skjønn skriver mer sannferdig om mennesker og menneskeskjebner enn før. Det var mer viktoriansk preg over forfatterskapene tidligere og mer ble fortidd, sier Øystein Rian.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer