Hovedinnhold

Knausgård boltrer seg i New York Times

<p/>
<p>FÅR SPALTEPLASS: Det begynner å bli en tradisjon at Karl Ove Knausgård blir gitt mulighet til å boltre seg fritt i New York Times Magazine. Foto: SIMEN GRYTØYR</p>

FÅR SPALTEPLASS: Det begynner å bli en tradisjon at Karl Ove Knausgård blir gitt mulighet til å boltre seg fritt i New York Times Magazine. Foto: SIMEN GRYTØYR

Nok en gang får forfatteren Karl Ove Knausgård (47) spalteplass i prestisjetunge New York Times Magazine. Denne gang skriver han om hjernekirurgi fra Albania.

25. februar i fjor trykket New York Times Magazine første del av essayet «My Saga: On the trail of the first Europeans», med et portrett av Karl Ove Knausgård over hele forsiden av magasinet.

Knausgård  dro til forblåste L'Anse aux Meadows på nordspissen av Newfoundland, hvor arkeolog-ekteparet Helge og Anne Stine Ingstad fra 1961 til 1968 ledet undersøkelser og utgravingen av en viking-koloni fra omlag år 1000.

Forfatteren fikk kraftig kritikk da han i essayet omtalte lokalbefolkningen på Newfoundland i Canada som ekstremt overvektige og fete.

Hjernesvulster

I årets første oppslag i New York Times Magazione har Knausgård reist til Albania hvor han sammen med Magnum-fotografen Paolo Pellegrin fikk være vitne til hvordan den britiske nevrokirurgen Henry Marsh opererer bort hjernesvulster på våkne personer.

«Hans jobb er å kutte seg inn i hjernen, den mest komplekse strukturen i hele universet, hvor alt som gjør oss til mennsker er samlet, og kontrasten mellom det ekstremt sofistikerte og det ekstremt primitive, alt arbeidet med kniver, bor og sager, fascinerer meg veldig,» forklarer Knausgård i artikkelen «The Terrible Beauty of Brain Sugery».

SE INTERVJU: HENRY MARSH

Forfatteren leste boken til Marsh, «Do No Harm», og sendte deretter en e-post til legen med spørsmål om han ikke kunne få være tilstede under en operasjon.

Frastøtende

Marsh studerte filosofi, politikk og økonomi, ved universitetet i Oxford før han bestemte seg for å bli kirurg. Etter den kalde krigens slutt tok han jobb i Kiev hvor forholdene var primitive og frastøtende. Det ble også laget en dokumentarfilm, «The English Surgeon» fra 2007, om den britiske kirurgen.

SE TRAILER: THE ENGLISH SURGEON

Under operasjonen i Albania spør Marsh om Knausgård vil ta en titt i mikroskopet.

«Åh Gud. Et landskap åpnet seg opp foran meg. Det føltes som å stå på en fjelltopp, med utsikt til en slette dekket av lange buktende elver. Flere fjell reiste seg opp i horisonten. Mellom fjellene var det dype daler. En av dem var dekket av en enorm hvit isbre. Alt skinte og glitret. Det var akkurat som jeg hadde blitt transportert til en annen verden, en annen del av universet,» skriver Knausgård.

Egen fortid

Møtet med restene av Enver Hoxhas sosialistiske fyrtårn får forfatteren til å reflektere over sin egen fortid. I artikkelen refererer Knausgård også til hvordan Albania ble ansett for å være et pionérland blant unge intellektuelle i Norge på 1970-tallet.

Det var «et slags utopia, et fremtidens land, et ideal å strebe mot» slår han fast.

Knausgård erkjenner at han er utrolig svak for gammel Sovjet-kultur; arkitekturen, monumentene, symbolene, plakatene og estetikken.

«Alle våre systemer - kommunisme, kapitalisme, religion, vitenskap - kommer også fra elektrokjemiske strømninger som flommer gjennom denne 1,5 kilo tunge klumpen av kjøtt som er innekapslet i skallen,» konkluderer Karl Ove Knausgård.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Bok

Se neste 5 fra Bok