Hovedinnhold

Destruerer omstridt kongelig gravstein etter nye avsløringer

<p>GRAVALVORLIG: Forfatter Øystein Morten med gravsteinen til Sigurd Jorsalfare som nå skal destrueres.<br/></p>

GRAVALVORLIG: Forfatter Øystein Morten med gravsteinen til Sigurd Jorsalfare som nå skal destrueres.

Foto: Jan Petter Lynau, VG
Fordi hodeskallen, som har ligget utenfor Det kongelige mausoleum på Akershus slott, ikke er Sigurd Jorsalfares, sendes den til København. Selve graven vil bli destruert.

Hodeskallen tilhører trolig en ukjent adelsmann fra 1500-tallet. Det avslørte religionshistoriker og forfatter Øystein Morten i sin nye bok «Jakten på Sigurd Jorsalfare» tidligere denne uken.

Avsløringene er basert på en vitenskapelig undersøkelse utført av professor Per Holck. Ifølge John Einar Hynaas, kommandant på Akershus, fjernes nå både hodeskallen og gravplassen fra Akershus slott.

– Det vi skal gjøre nå i samarbeid med Universitetet i Oslo og professor Holck og Riksantikvaren, er å ta ut hodeskallen, trolig returnere den til museet i København der den kom fra, tette nisjen i muren og destruere gravsteinen. Det er nå bevist at skallen ikke tilhører Jorsalfare, og da kan vi ikke ha graven der nede. Det umiddelbare tiltaket er å dekke til gravsteinen, sier Hynaas til VG.

10. februar ble kong Harald informert om funnet fordi gravsteinen er i nærheten av Det kongelige mausoleum.

– Hvorfor er ikke bestemmelsen tatt før nå?

– Fordi dette ikke er blitt prioritert. Nå som det er allment kjent tok vi tak i det, sier Hynaas.

Omstridt bakgrunn

Kommandanten forteller til VG at reaksjonene ikke var så sterke da de nye avsløringene ble gjort kjent. 

– Vi ble litt overrasket, men ikke så veldig. For når vi dykker inn i historien og ser på dokumentasjon og prosess før levningene ble gravlagt der i 1957, så ser vi at det også da var det stor usikkerhet rundt om dette virkelig var hodeskallen til Sigurd Jorsalfare. Fagfolkene den gang anbefalte derfor å ikke gjøre dette før bedre metoder for identifisering var utviklet, men Oslo-biskop Eivind Berggrav presset hardt på, forklarer Hynaas.

Opprinnelig ble Sigurd begravet i Hallvardskatedralen i Oslo i 1130. I 1665 ble skallen funnet inni muren i ruinene av Hallvardskirken av en student. Pieteten for fortiden var begrenset i Norge den gang, men studenten samlet på gamle ting, og katalogiserte alt.

I 1739 ble samlingen innlemmet i danskekongens kunstkammer. I 1867 ble hodeskallen overført Oldsaksamlingen i Christiania og etter hvert Anatomisk institutt. I 1955 engasjerte biskop Eivind Berggrav seg i saken – han fikk igjennom at kongens skalle skulle begraves på ny. Dermed ble den i 1957 innmurt i en nisje på Akershus, rett ved hvilestedet til kong Haakon 7. og dronning Maud.

I 2012 søker Morten og Holck om å analysere skallen. Teknologien var nå så god at det bare krevdes en brøkdel av et gram av skallen for å ta en DNA- og C-14-prøve. Først blir det avslag, men året etter blir søknaden innvilget.

– Det var høytidelig da vi åpnet graven og hentet ut skallen; vi forstyrret jo på sett og vis den kongelige gravfreden. Garnisonspresten på Akershus var til stede, sammen med konservator Harald Moberg på Akershus, professor Holck og jeg. Det ble lest en bønn og en bibeltekst, fortalte forfatteren VG tidligere denne uken.

Aldri skjedd før

Da Holcks resultater sto klare i februar informerte Hynaas og Holck  kong Harald.  Etter møtet med Hans Majestet diskuterte de hvordan det nye resultatet av hodeskalle-analysen skulle offentliggjøres.

– Vi ble enige om å avvente til Holck hadde offentliggjort resultatet av undersøkelsene i form av en artikkel eller foredrag. Meg bekjent holdt han et foredrag i slutten av mai, sier Hynaas.

Han forteller at noe lignende aldri har skjedd før, etter det han vet.

– Levningene etter kong Håkon V Magnusson og dronning Eufemia ligger også begravet i gangen utenfor Det kongelige mausoleum. Dette er godt dokumentert. Levningene ble funnet i en murt grav midt i koret på Mariakirken, som var den kongelige gravkirke i middelalderen, under utgravningene i 1858. De ble undersøkt og oppbevart ved Anatomisk institutt og gravlagt på Akershus festning i 1982. Identiteten har ved nyere metoder blitt bekreftet så langt man kan, opplyser Hynaas.

I Det kongelige mausoleum – et eget tilbygg til Akershus slott under Slottskirken tegnet av arkitekt Arneberg og oppført i 1948 – hviler kong Haakon 7. og dronning Maud i en hvit marmorsarkofag og kong Olav 5. og kronprinsesse Mârtha i en bronsesarkofag.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene