Hovedinnhold

VG hjelper deg å velge påskekrim

Stor påskekrim-guide!

Påske = krim! Her gir VGs anmeldere deg gode tips til hva du bør styre unna og hva du bør velge av vårens mange nye krimbøker.

Denne saken handler om:

VGs krimanmeldere Sindre Hovdenakk og Elin Brend Bjørhei har lest krim så blodet spruter, eller i alle fall tårene spretter, slik at du skal bli litt klokere på hvilken krimbok du skal ta med deg på påskeferie. 

Det er alt fra en totalslakt av krimboken som selger mest i Norge akkurat nå: Jussi Adler-Olsens «Washingtondekretet». Og hele TO seksere og FIRE femmere.

Les og bli krim-klok:

Torkil Damhaug: «En femte årstid»

Enda en imponerende bok fra Torkil Damhaug! Forfatteren Torkil Damhaug har sansen for de store byggverk. Så også med årets krim. Handlingen strekker seg over 38 år, og den innehar et stort persongalleri med kryssende forbindelseslinjer og skjebner som vikler seg inn og ut av hverandre. 

Dessuten er den spennende, smart og spenstig skrevet!

Det hele starter med en fatal ulykke under takpapproduksjonen på Hammerdal Bruk. Uansvarligheten som førte til dødsulykken blir raskt dysset ned, men den skal vise seg å sette dype og onde spor i forholdet menneskene imellom.

Les hele anmeldelsen her!

Tove Alsterdal: «Ingen vei tilbake»

Tove Alsterdals nyeste roman er en sikker påskekrimvinner som også vil interessere lesere utenfor sjangeren. «Ingen vei tilbake» er en gnistrende god krimroman som kretser rundt dødsfallet til en ung, plaget kvinne, og en spennende politisk thriller om en kvinnes inntreden i motstandskampen etter militærkuppet i Argentina på 70-tallet.

Boken ble kåret til årets krim i Sverige i 2014, og det var fortjent. «Ingen vei tilbake» er en av vårens beste krimromaner, og passer utmerket som tankevekkende og spennende tilbehør i påskesekken mellom Kvikklunsj og appelsiner.

Les hele anmeldelsen her!

Robert Wilson: «Mennesketyvene»

Robert Wilson har en stor leserskare i Norge etter krimsuksessene «Et lite drap i Lisboa og «Den blinde mannen i Sevilla». Hans nye krim er tett og spennende fortalt, og det virker skremmende realistisk det meste.

I denne tredje historien om kidnappingseksperten Charles Boxer får hovedpersonen virkelig kjørt seg. Det samme kan man trygt si gjelder hans nærmeste, og vi kommer svært tett inn på følelseslivet til den enkelte. Men forfatteren fortsetter nærmest ubarmhjertig videre, til et spennende sluttoppgjør i de marokkanske fjellene.

Les hele anmeldelsen her!

Pierre Lemaitre: «Irène»

Til tross for en nærmest grotesk handling, er det en språklig nytelse å lese denne franske krimboken. Det er duket for gjensyn med vår parisiske kjenning politioverbetjent Camille Verhoeven, hovedpersonen også i Lemaitres bok fra i fjor, «Alex». Franskmannen kan virke noe affektert til å begynne med, men snart skjønner vi at sporene til en løsning ligger nettopp i å forstå og tolke menneskesinnet i all dets dybde.

Forfatteren skal ellers ha ros for en uvanlig frekk litterær dreining helt mot slutten.

Les hele anmeldelsen her!


A.J. Kazinski: «Den gjenfødte morderen»

Det er de danske forfatterne Anders Rønnow Klarlund og Jacob Weinreich som skjuler seg bak psevdonymet A.J Kazinski. Denne nye thrilleren gjorde VGs anmelder deilig utslitt. Fra første setning kastes vi rett inn i en heseblesende handling som beveger seg gjennom tid og rom, og dimensjoner.

På Sikringen psykiatriske anstalt befinner Danmarks aller farligste forbrytere seg, og det er derfor mange mistenkte da en av anstaltens psykiatere blir funnet drept. Obduksjonen avdekker at mannen er blitt myrdet med skarntydesaft, den samme giften som tok livet av filosofen Sokrates.

Les hele anmeldelsen her!

Carl-Johan Vallgren: «Svin»

Dette er absolutt en av krimvårens sterkeste utgivelser. Språk og komposisjon hever denne krimromanen langt over det ordinære. Til tross for at selve intrigen består av ganske velkjente ingredienser.

Det er duket for gjensyn med Danny Katz, dataeksperten med en tung narkofortid, som vi første gang møtte i fjorårets bok «Skyggegutten». Og med småkriminelle Jorma Hedlund, som skal gjøre det han tror er karrierens siste, store ran.

Det går selvfølgelig fryktelig galt.

Les hele anmeldelsen her!

C.L. Taylor: «Løgnen»

C.L. Taylor lå høyt på bestselgerlistene i hjemlandet England i fjor med thrilleren «Løgnen», noen få hakk bak den store internasjonale suksessen «Piken på toget». Handler om Emma og venninnegjengen som drar til et yogaretreat i fjellene i Nepal. Fem år senere møter vi igjen Emma som forsøker å glemme det som skjedde på turen. Men noen vet sannheten, og snart griper fortiden inn i Emmas liv – og hun begynner å frykte for sitt eget liv.

Det kan synes som om Taylor har latt seg inspirere av Alex Garlands «The Beach» i utviklingen av plottet, men der stopper også likheten. For selv om «Løgnen» har spenningen i orden, mangler den flere ting, blant annet troverdighet og en god hovedperson.

Les hele anmeldelsen her!

Stefan Ahnhem «Den niende graven»

Som ren underholdning er svenske Stefan Ahnhems «Den niende graven» glimrende, men boken mangler dybde og en bærende hovedperson.

Når Sveriges justisminister forsvinner uten spor etter en debatt i Riksdagshuset får Fabian Risk beskjed om å etterforske saken. Det skal snart vise seg at justisministeren ikke er den eneste som har forsvunnet.

Boken har noen riktig uhyggelige scener, og er på sitt beste en nifs thriller som går det til å gå kaldt nedover ryggen på leseren. Men spenningen går på bekostning av dybden. Dette er fast-foodkrim som slukes rett ned, men som er langt unna et gourmetmåltid.

Les hele anmeldelsen her! 

Jørgen Brekke: «Paradisplaneten»

I Trondheim blir det funnet et avhugget menneskehode på toppen av Olav Tryggvason-statuen, og offeret er ikke det eneste som skal miste hodet i boken.

Jørgen Brekke skal ha ros for at han våger å tenke stort og ambisiøst, og med Odd Singsaker har han skapt en hovedperson som oppleves som jordnær og troverdig, men totalt sett blir det for mye eventyr og for lite realisme. Boken er på sitt beste når forfatteren skriver i historisk setting, med kapitler som er en fornøyelse å lese. 

Men her blir mye av handlingen rett og slett for utrolig og virkelighetsfjernt, slik at man faller av i handlingssvingene.

Les hele anmeldelsen her!

Jussi Adler-Olsen: «Washingtondekretet»

Hemningsløst spekulativt av Jussi Adler-Olsen, mener VGs anmelder om denne krimboken som selger mest i Norge akkurat nå. «Washingtondekretet», som første gang utkom på dansk i 2006, tilhører sjangeren «flyplass-thriller»; lang, utflytende og rotete. Det kan neppe være litterær kvalitet som gjør at Aschehoug velger å oversette den nå. Snarere et håp om lettjente penger og i påvente av en ny bok om Avdeling Q.

Les hele anmeldelsen her! 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene