Hovedinnhold

Gordimer treffer stadig

Nadine Gordimer: «Beethoven var en sekstendedel svart»

Oversatt av Ragnhild Eikli, 207 sider, 349 kroner. Gyldendal

Denne saken handler om:

Man gleder seg over å åpne en bok av Nadine Gordimer. Leseopplevelsen denne gang er noe ujevn, for novellene er av ulik bonitet.

De er skrevet over flere år og har stått på trykk i en rekke litterære publikasjoner. Det svekker på ingen måte gleden over de beste tekstene av nobelprisvinneren i litteratur, hvorav mange utspiller seg i det postkoloniale Sør-Afrika. Gordimer har fortsatt brodd og en styrke i skildringen av de små ting og den hjemlige sfære. Men fortellingen som har gitt novellesamlingen navn, har et annet tema, ironisk formidlet, om akademikeren Frederick Morris, som søker etter spor av svart historie innen sin familie.

Eller som det heter: «En gang var det svarte som ønsket å være hvite. Nå er det hvite som ønsker å være svarte.»

Morris graver i en gammel dokumentkoffert, studerer fotografiene av oldefaren som gravde etter diamanter og håper å finne en svart Morris. Novellene er merkbart skrevet av et menneske i moden alder med gode vaner, her er lange reiser, konferanser, mat, drikke, leiligheter med flygel. Det fascinerende med Gordimer er knappheten, nøkternheten og treffsikkerheten i beskrivelse av temaene røtter, identitet, svik og skuffelse, kjærlighet, lengsel, død. Hun har jo kjent dem alle, som i «Drømme om de døde», der hun drømmer og savner sine venner - Edward Said, Anthony Sampson, Susan Sontag - som hun møter i Soho på en kinarestaurant. I novellen «Gregor» oppdager en forfatter at en kakerlakk ligger under vindusruten som viser ordene på skrivemaskinen. «Jeg er vant til å være alene når jeg jobber», heter det først. Men forfatteren venner seg langsomt til og bekymrer seg for den lille skapningen etter som dagene går, i en nydelig tekst.

Novellen «Allesverloren» (alt tapt) har underfundige lag, når en enke søker den tidligere ektefelles mannlige elsker. Som leser nyter jeg Gordimers distanse og nærhet som utspiller seg i jakten på mannens elsker, på minnene om mannen. Selv om noen passasjer fremstår skisseaktige, er samlingen verdt å lese. Dessuten gleder det at en som er født i 1923 makter å treffe slik Gordimer gjør på det beste, godt oversatt av Ragnhild Eikli.

GURI HJELTNES

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Bok

Se neste 5 fra Bok