Hovedinnhold

I 200 sider er det årets roman, men så...

Bokanmeldelse: Tore Renberg «Du er så lys»

<p>ÅRETS ROMAN: VGs anmelder er overbevist om at han leser «årets roman» i 200 sider. Så godt skrevet er Tore Renbergs «Du er så lys». Men så tar Renberg et mislykket grep som får slutten til å oppleves som en liten katastrofe.</p>

ÅRETS ROMAN: VGs anmelder er overbevist om at han leser «årets roman» i 200 sider. Så godt skrevet er Tore Renbergs «Du er så lys». Men så tar Renberg et mislykket grep som får slutten til å oppleves som en liten katastrofe.

Foto: Tommy Ellingsen
I vel 200 sider er Tore Renbergs siste roman «Du er så lys» et lite, lysende mesterverk. Så roter han det til.

Denne saken handler om:

Mange ble overrasket da Forlaget Oktober lanserte sin høstliste: Renberg skulle komme med en roman på nynorsk.

Men å lese Renbergs nynorsk, er som å høre ham snakke: Det virker helt naturlig. Det er uanstrengt, muntlig, morsomt, det er til tider vakkert.

De første 200 sidene av «Du er så lys» er så godt skrevet, at jeg lenge er overbevist om at jeg leser årets roman, i hvert fall årets overraskelse. Tenk det, sier jeg til meg selv, mens jeg blar, tenk at Renberg skulle klaske til med denne lille perlen, og attpåtil på nynorsk, da gitt.

BOK

Tore Renberg «Du er så lys»

Roman

272 sider

Kr. 379,-

Oktober

Men så skjer det noe.

Når spenningen har bygget seg opp til maks, får leseren vite alt. Og Renberg gjør et grep som dessverre, for denne leseren, oppleves som en liten katastrofe.

VG+: Les stort intervju med Tore Renberg: - Jeg er en ødelagt unge

Om forfatteren:

Tore Renberg (f. 1972) fikk sitt store gjennombrudd med romanen «Mannen som elsket Yngve» i 2003, som også er blitt filmatisert. Han fulgte senere opp med «Kompani Orheim». De siste årene har han utgitt «Vi ses i morgen» (2013) og «Angrep fra alle kanter» (2014), som er en del av hans  Teksas-serie. Han har også utgitt flere barnebøker i samarbeid med illustratøren Øyvind Torseter.

La oss ta handlingen først: Jørgen, en supervanlig, litt lubben familiemann, bor sammen med den handlekraftige Vibeke, som er rektor i den lille vestlandsbygda. De har to sønner. En dag flytter noen inn i det tomme nabohuset. En familie på tre: Steinar, Liv Merete og sønnen Magnus.

Men mens Liv Merete og sønnen nærmest forsvinner i bakgrunnen, tar Steinar all plass. Han skinner overalt. Han kommer inn i livet til Jørgen med enorm kraft: Til og med i familieselskapet til Jørgen, hvor bare hans nærmeste familie er invitert, kommer Steinar inn med storm og blir midtpunktet.

VG+: Backstage med Renberg og Knausgård

Men det er noe med Steinar. Renberg gir små frempek og etter hvert vokser uroen hos både Jørgen og Vibeke: Det er noe guffent, men de klarer ikke å sette fingeren på det.

Hvorfor har de knapt snakket med Steinars kone? Hvorfor har de aldri blitt invitert inn i huset deres, selv om de har vært naboer i flere måneder? Hvorfor oppførte Steinar seg så rart på fotballtur til London sammen med Jørgen? Og når Jørgen og Vibekes yngste sønn blir invitert med Steinar og hans familie på hyttetur, vil de egentlig ikke la gutten reise. En frykt har vokst som en klump i magen deres.

Kan det være at Steinar er voldelig mot kona? Mot sin egen sønn?

Spenningen Renberg bygger opp her, er så utrolig intens. Det er nervepirrende og altoppslukende lesning. Og jeg tenker at nynorsken har frigjort noe hos Renberg, en voldsom kreativ kraft, som gjør at han skriver med dette overskuddet og denne intensiteten.

Så skjer det fatale med Steinar. Og etter det fatale, ramler romanen sammen. Dessverre.

VG+: Tore Renberg: Ny tro på kjærligheten

For å belyse Steinars liv, velger Renberg å dele dagboknotatene hans, små diktinspirerte tekster på bokmål. Disse tekstene er så flate, at det blir en krasj med resten av romanen. Kanskje kunne det fungert om dagboknotatene hadde vært mer subtile, om vi hadde gått dypere inn i Steinars mørke tanker, men tekstene pirker bare i overflaten. I notatene nevner Steinar selv sine tidligere forfatterambisjoner. Trolig har han blitt refusert. Det er jo ikke nok å referere til T.S.Eliot. Jeg skulle ønske Renberg hadde valgt et annet grep for å få frem Steinars versjon.

Egentlig er «Du er så lys» en serie portretter. Og det er godt tenkt av Renberg, å skildre alle familiemedlemmene til Jørgen så grundig. For Jørgen, som er så ordinær, har nemlig en begavelse: Han kan lese mennesker, han kan tolke og skildre dem levende og presist. Men å se den egentlige Steinar, nærmeste nabo, klarer han ikke.

Og det er vel også hovedbudskapet med denne ujevne romanen: At selv den som skinner mest, kan ha det mørkt, uten at noen klarer å få øye på det.

BRYNJULF JUNG TJØNN

Hør intervju med svenske Tom Malmquist som opplevde å miste sin samboer Karin få dager etter at datteren Livia blir født. Om grenseløs sorg, døden - og livet som går videre:

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Bok

Se neste 5 fra Bok