Hovedinnhold

Frodig krimdebut

Bokanmeldelse: Katrine Engberg: «Krokodillevokteren»

<p>DANSK KRIM: Katrine Engberg har gjort det bra i hjemlandet med krimboken «Krokodillevokteren». Nå er den ute på norsk.</p>

DANSK KRIM: Katrine Engberg har gjort det bra i hjemlandet med krimboken «Krokodillevokteren». Nå er den ute på norsk.

Foto: Timm Vladimir
Danske Katrine Engbergs frodige og besnærende krimdebut, viser en forfatter det skal bli spennende å følge videre.

Denne saken handler om:

Det er alltid deilig når det kommer en krimdebutant som skriver sikkert, frisk og lekent, og har skapt interessante og fargerike karakterer. Plusser man på et sammensatt plot med frodige kulisser, har man en krim det er vel verdt å lese.

Siste: Sophie Elise skriver ny bok - om å være håpløst forelsket

BOK

Krim

381 sider

299 kr

Goliat forlag

En pensjonist finner en ung pike myrdet i bygården hvor de bor i København. Morderen har skåret inn et mønster i ansiktet hennes. I etasjen over bor den alkoholiserte forfatterspiren Esther de Laurenti. Da hun får kjennskap til drapet innser, hun at det er som hentet ut av kriminalromanen hun skriver på. Politibetjent Jeppe Kørner har akkurat kommet tilbake på jobb etter en livskrise. Sammen med sin kollega Anette Werner begir han seg inn i Københavns kunstverden for å finne løsningen på drapsgåten.

Fikk med deg? Sjekk hvem som trippet til topps på boklista og danket ut Jo Nesbø

Det er den lett depressive Jeppe som vies mest oppmerksomhet. Han personifiserer et av hovedtemaene i romanen: Dysfunksjonelle forhold og anger over de valg man har tatt i livet. Det handler også om kvinnelig fertilitet og menns avmakt i forhold til dette.

Om forfatteren:

Danske Katrine Engberg har virket som danser og koreograf og regisserer blant annet musikaler. Hun har også utgitt sakprosa. «Krokodillevokteren» er hennes krimdebut og første bok i en planlagt trilogi som har blitt plukket opp av Salomonsson Agency.

Selve drapsgåten kommer litt i skyggen av det menneskelige intermessoet som utspiller seg gjennom boksidene. Her møter leseren en rekke fargerike karakterer fra blant annet kunstverdenen. Mest interessant er portrettet av Esther de Laurenti, med de to hundene Doxa og Epistéme.

Lest? Kronprinsesse Mette-Marit: – Fikk lyst til å bli gravid igjen

Engberg er god på å skildre menneskelig avmakt, lengsel og ensomhet. I en sjanger hvor språket ofte spiller annenfiolin er det fint å lese en forfatter som også har ordet i sin makt. Engberg er særlig god på originale, spennende og treffende metaforer. Og hun skriver med humor og overskudd.

Man Booker-prisen: Grossman vant, men også en seier for Roy Jacobsen

Men ikke alle deler av boken er like interessante. Noen ganger synker drivet i historien, blant annet når Jeppes (manglende) kjærlighetsliv og libido gjentas til det kjedsommelige. Håpet er at Engberg i oppfølgeren gir Anette mer scenetid, Jeppe mer selvtillit og skreller vekk forsinkende unødvendigheter.

For kunsten å fortelle en ambisiøs historie på velskrevet vis, det kan hun.

Anmeldt av: Elin Brend Bjørhei

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Bok

Se neste 5 fra Bok