Hovedinnhold

Knausgård: - Jeg drømmer fortsatt at han kommer tilbake og straffer meg

Forfatteren snakker om sin avdøde far

SJELEKVAL: Karl Ove Knausgård sier han aldri ville våget å skrive «Min Kamp» på nytt. Her i Litteraturhuset før jul. Foto: JAN P. LYNAU
SJELEKVAL: Karl Ove Knausgård sier han aldri ville våget å skrive «Min Kamp» på nytt. Her i Litteraturhuset før jul. Foto: JAN P. LYNAU
Karl Ove Knausgård (43) sliter med skyldfølelse fordi han tjener penger på «Min kamp».

VG følger

- Jeg får belønningen, menneskene jeg skrev om ble såret.

I et intervju med den britiske avisen The Guardian  fremkommer forfatterens kvaler knyttet til prosjektet:

- Jeg skrev den i et slags autistisk humør. Det falt meg aldri inn at det ville forårsake problemer - jeg fortalte bare sannheten, gjorde jeg ikke? Men jeg var også svært naiv. Jeg sendte en kopi til alle involverte før første bind ble utgitt, og oppdaget deretter hvor vanskelig dette kom til å bli. Det var som helvete.

På promoturné

Knausgård er i London denne uken for å profilere bøkene sine.
Familien på farssiden har reagert sterkt på skildringene av farmoren og faren i «Min Kamp»-bøkene. I et VG-intervju  har Knausgård erkjent at han har angret på noe.

- Det var noe jeg ikke behøvde å skrive, som var veldig sårende, leit og tåpelig. Bortsett fra det, har jeg tenkt nøye gjennom alt jeg har skrevet.

LES ANMELDELSEN AV DEN SISTE BOKA 

- Kunne vært mer forsiktig

I The Guardian-intervjuet medgir Knausgård at han kunne gått litt mer varsomt frem hva angår farmoren:

- Jeg kunne kanskje vært litt mer forsiktig når det gjaldt henne. Men ikke når det gjelder min far. Han måtte være som han var. Jeg har fortsatt drømmer om at han lever, skjønner du. Han har vært død i fjorten år, og jeg drømmer fortsatt at han kommer tilbake og straffer meg.

Knausgård forteller at han ønsket å skrive om det han karakteriserer som «hans fall». hvordan han endret seg fra å være en far, en høyst ordinær lærer, en lokalpolitiker, til skilt, død alkoholiker.

Glad han har gjort det

I tre år forsøkte han å skrive om faren. Men det fungerte ikke. Først da Knausgård fant «Min Kamp»-formen løsnet det.

På spørsmål om han skulle ha gjort det hele, svarer han:

- Hvis jeg den gang hadde visst hva jeg vet nå, er svaret nei, definitivt nei. Jeg ville ikke våget. Men jeg er glad jeg har gjort det. Og jeg kunne ikke gjort det på noen annen måte. Jeg vil aldri gjøre noe slikt igjen, det er helt sikkert. Jeg har på en måte gitt bort sjelen min.

Men han diskuterer om det er verdt prisen:

- Synes du din litteratur er mer verdt enn din onkel, eller hvem som helst? Er hensynet til litteraturen viktigere enn hensynet til å såre mennesker? Det nytter ikke å argumentere på den måten. Du kan ikke si at det er det. Det er umulig. Men du kan skrive om deg selv og din far. Det er mitt forsvar oppi alt dette. Jeg gjorde dette med et rent hjerte.

Knausgård forklarer også hvorfor han har skrevet adskillig mindre om sin mor i bøkene: - Den virkelige faren er å skrive om ting som ligger nærmere i tid. Jeg skrev om min mor, men mye mindre. Fordi hun fortsatt lever. Jeg kunne ikke gå inn i det.
At bøkene har innbrakt millioner synes forfatteren er et dilemma.

- Jeg får belønningen, menneskene jeg skrev om ble såret.

LES OGSÅ:  Kona møtte veggen 

I en kronikk  i forbindelse med utgivelsen av sjette og siste bind, skrev romanenes «onkel Gunnar» - Bjørge Knausgård «Etter alle disse bøkene skal altså leserne synes synd på forfatteren og hans medsammensvorne. Som en rød tråd i bøkene er det andre som har skylden, det er andre som er de «slemme», det er andre som vil HAN til livs. Forfatteren tror han konsekvensfritt kan skrive og si hva han vil, og deretter skal han sitte og grine over reaksjonene. (¿) Den konsekvente ydmykelse av menneskene han møter er et virkemiddel i alle bøkene. Hva er det kunstneriske og heroiske i å behandle mennesker på denne måten?»

MER OM ONKELENS KNUSENDE OPPGJØR HER 

FLERE NYHETER PÅ RAMPELYS 

FØLG RAMPELYS PÅ FACEBOOK