Hovedinnhold

Åshild Ulstrup med trøstebok om døden

Har skrevet tre bøker siden hun passerte 70

AKTIV PENSJONIST: Åshild Ulstrup er klar med sin tiende bok, en bok der liv og død møtes. Foto: HELGE MIKALSEN
AKTIV PENSJONIST: Åshild Ulstrup er klar med sin tiende bok, en bok der liv og død møtes. Foto: HELGE MIKALSEN
Mange er redd for å dø. Derfor ville NRK-veteran Åshild Ulstrup skrive en trøstebok om døden.

VG følger

Fakta

Åshild Ulstrup

Født 29. april 1934 i Kvinnherad.

Norsk journalist og radiomedarbeider.

Tok artium i 1953 og gikk deretter på Journalistakademiet.

Begynte som frilanser i Alle Kvinner i 1956, i NRK i 1969.

Er særlig kjent for sine personlige radioreportasjer og sosialreportasjer blant annet i NRKs «Middagsstunden», «Sånn er livet» og «På livet laus».

Hun debuterte som forfatter i 1974 med «Rop fra en taus generasjon» sammen med Wenche Dager.

Hennes nyeste bok er hennes tiende.

Kilder: Pressefolk 1997 og Wikipedia

- Boken handler mye om den gode alderdommen og har blitt en slags trøstebok om døden.

Noen av dem som forteller om døden sier de er redde for den og møter dem med uro og undring, andre med sinnsro og tålmodighet.
Døden kommer oftest som noe harmonisk, noe de er innforstått med, sier Åshild Ulstrup (77).

I boken har hun samlet tanker og ord om døden fra folk hun har snakket med gjennom hele sitt journalistliv blant annet i NRK, og eldre folk hun har truffet på aldershjem og sykehus helt til det siste. Her er en blanding av kjente og ukjente personer.

- Utgangspunktet for boken var tanker jeg kom med i et foredrag jeg holdt, og deler av et manus jeg testet ut på min gode venn, litteraturforskeren Asbjørn Aarnes. Dette var et tema som også forlaget tente på.

- Dette er ikke en bok som er et bestillingsverk, slik flere av mine tidligere bøker er, men en bok jeg selv vil skrive og som jeg håper folk vil lese. Jeg vet jo ikke hva slags publikum boken vil ha, men temaet har trøstet meg.

- For å si det litt flåsete, har jeg vandret i alderdommen siden jeg var liten. På Valen i Sunnhordland der jeg vokste opp, var det blant annet stedet vi kalte et asyl, et sykehus for folk med sinnslidelser. Mange av pasientene ble mine beste venner og jeg så tidlig mangfoldet i livet.

Går på kirkegårder

- Jeg har i alle år likt å gå på kirkegårder, og jeg besøker stadig kirkegårder rundt omkring i landet. Her tenker jeg meg inn i skjebnene under støttene, sier den aktive pensjonisten som nå har levert sin tiende bok til forlaget. Boken gis ut på Samlaget, men halvdelen av boken er på bokmål.

Åshild Ulstrup sier hun aldri i sin lange journalistkarriere har fått nei på om død eller liv har vært tema. Nå kan den aktive pensjonisten og forfatteren også nyte gjenhør av egne radioprogram på NRK Gull, et radiotilbud på DAB og nett.

Blant de kjente personene som hun har med i sin nyeste bok, er sivilingienør Erik Tandberg, skuespilleren Nils Ole Oftebro og forfatterne Tarjei Vesaas, Halldis Moren Vesaas, Herman Wildenvey, Inger Hagerup, Arnulf Øverland og Einar Skjæraasen.

Boken blir både innledet med sol og avsluttet med solstråler som en døende ser og som en datter opplevde på dødsleiet til sin mor.

«Da lyrikeren Olav Nygard låg på det siste, sa han til kona Rakel: Eg ser ei sol. Det er solen som skal lysa deg heim, Olav! sa kona hans.

Ja, svara dikteren. Og sa ikke meir.». Slik starter boken.

Like naturlig som livet

- Døden er like naturlig som livet, og jeg har selv fått døden nært inn på livet. Jeg ble nærmest kledd naken etter at jeg mistet begge mine foreldre, min mann og to tanter i løpet av et år. Å snakke om døden har aldri vært tabu. Våre forfedre trodde de kunne gå igjen, og jeg har hørt at to gamle kaptes om å få dø før frosten kom.

Begravelsene har blitt mindre høytidelige og kortere med årene. Tidligere kunne en begravelse vare i tre dager med forskjellige personer hver dag fra de viktige, nesten adelige til dem som var husmannsfolkene på gårdene.

Mange steder som i Snåsa og i byene laget folk store portaler av bjørk eller gran på gardene eller i gatene der det sto FARVEL Når så gravferdsfølget passerte, kunne det stå FARVEL med granbar som en siste hilsen fra naboene.

Nå har mange nesten ikke tid til å gå i begravelser, og de sitter og stadig ser på klokkene sine om det ikke snart er slutt, sier Ulstrup.

Boken «Eg ser ei sol ...» er delt opp i tre deler: der liv og død møtes, det siste farvel og døden i draum og undring.

- Jeg er ikke redd for døden nå, men jeg var livredd for døden som elleveåring. Arbeidet med denne boken har lært meg å se alderdommen og døden i møte, sier Åshild Ulstrup.

SITATER FRA BOKEN:

«Jeg er ikke redd for å dø, ikke det minste, bortsett fra at jeg ikke har noe lyst til å dø NÅ. Jeg synes jeg har det fortsatt så fint.»
Lyrikeren Harald Sverdrup.

«Natt til Holmenkollsøndagen 1970, sat Olav og heldt sin døyande far i handa. Diktaren var delvis borte, så Olav sat og las korrektur på den siste diktsamlinga hans - den siste natta.

Brått går det ei rykning gjennom handa hans. Sonen klemmer varsamt tilbake - og får et svakt mottrykk igjen- frå far sin.

Det var det siste far og son hadde seg imellom, den 15. mars 1970. Tarjei Vesaas døydde i Oslo, nær 73 år gamal.»
Olav Vesaas.

«Jeg tenker: Når et barn blir født, er det straks noen som må ta seg av barnet. Det kan ikke greie seg alene. Når vi igjen blir født til det hinsidige, må noen også ta seg av oss.»
Pasient på sykehjem.

«Jeg er forferdelig redd for store ord, men hvis jeg skulle sammenfatte det jeg føler, tror jeg at jeg har det godt med Gud. Jeg har funnet fred i min sjel.»
Anna Susanna Fuglesteg, døde 95 år gammel i 2011.

«Jo eldre du blir, jo sterkere lenket til livet blir du.»
Kolbein Falkeid.

«Så satt jeg der i båten ved siden av en mann. Jeg har aldri sett ham før og aldri sett ham siden. Han tok meg så fint i armen. I den ene hånden hadde han roret, i det andre holdt ham meg i et øyeblikks drøm jeg aldri vil glemme. Etterpå så jeg svakt en mann stå ved senga mi og jeg sa til ham: «Ja, er det slik, så får du heller ta meg med».

Da hadde jeg vel et lyst øyeblikk innimellom de mørke. Kan du begripe det? Og så den båten jeg satt i! Det måtte være døden som var innom.»
Kvinne på eldresenter i Oslo.

FLERE NYHETER PÅ RAMPELYS 

FØLG RAMPELYS PÅ FACEBOOK 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer