 |
|
|
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
: |
|
|
|
|
|
Av UNN CONRADI ANDERSEN og MAGNAR KIRKENES (foto)
Se for deg barbiedukken som forløperen for hele kvinne- frigjøringen. Det var nemlig hun som satte småjenter på tanken om at de en gang skulle bli fullmodne, selvstendige kvinner.
Det mener i alle fall forfatteren Herman Willis (43). Og nettopp derfor har han plassert henne på den tronen han mener hun fortjener.
I nostalgiboken «Apachesykler og barbiedukker» som kommer om to uker, beskriver han alle de tingene som kan fortelle oss noe om etterkrigstiden. Barbie er en av dem.
Urettferdig
- Barbie har blitt urettferdig behandlet av feministbevegelsen. Hun har betydd mye for en hel generasjon småjenter, sier Willis og snur opp ned på vårt bilde av en innholdsløs nikkedukke: Den vakre, veldreide dukken var svært radikal da hun ble lansert av Matell Toys inc. i 1958. Mens småjentene tidligere hadde lekt med babydukker som skulle øve dem opp til en fremtidig morsrolle, frembrakte Barbie i stedet drømmer og forestillinger om at de en gang selv skulle bli kvinner med egne behov.
Kvinnegruppen Ottar er - ikke overraskende - uenig i Barbie-teorien. Men leder i Oslo, Ane Stø, gir Herman Willis støtte i at dukken representerte en nye tid.
- Det er riktig at Barbie representerte en selvstendig, yrkesaktiv rollemodell for småjentene da hun kom. Hun hadde eget hus, egne klær og en halv stilling på kontor. Men det blir å snu det på hodet å si at det er markedsgiganten Matell som har brøytet vei for kvinnefrigjøringen. Det har kvinnene selv gjort.
Usunt
I tillegg mener Stø at Barbie representerer et urimelig skjønnhetskrav. Særlig er det usunt å innprente unger at de blir vellykkede om de har store attributter og er vakre.
Herman Willis holder likevel den langbente som et positivt ideal.
- Men i dagens samfunn har hun ingen betydning. Hun er høyst ufarlig.
Kroneksempel
Barbie er Willis kroneksempel på at tingene rundt oss har betydning
langt ut over å være pynte og bruksgjenstander uten innhold eller
mening. Ideen bak boken var å samle sammen alle de tingene som har
dukket opp og påvirket oss, uten akkurat å revolusjonere vår hverdag,
for så å forsvinne i glemselen. Willis har støvsugd loft og kjellere,
Norsk Films lager og rekvisittavdelingen til NRK, for å finne frem til 250 ting. Deretter har han kastet 200 av dem, og gitt de resterende 200 en historie.
(VG 28.08.97) |
|
|
|
|
|
|
|
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
: |
|