Hovedinnhold

Gangster i fyrsteklær

Eyvind Solås møtte Albert Speer

NRK-veteranen Eivind Solås var en av dem som møtte Hitlers venn Albert Speer. Lørdag har Nationaltheatret premiére på stykket om Det tredje rikes rustningsminister.

VG følger

SPEER: Eyvind Solås møtte Albert Speer i 1980. Her Nationaltheatrets Speer'er, Sverre Anker Ousdal (den eldre) og Thorbjørn Harr (den yngre). Foto: Magnar Kirknes
SPEER: Eyvind Solås møtte Albert Speer i 1980. Her Nationaltheatrets Speer'er, Sverre Anker Ousdal (den eldre) og Thorbjørn Harr (den yngre). Foto: Magnar Kirknes
VG har snakket med to som har møtt Speer personlig. Den ene er NRK-veteranen Eivind Solås. Den andre er forfatteren Joachim Fest, som har skrevet boken «Der Untergang». Filmen som delvis baserer seg på boken, ligger på topp i Kino-Norge.

NRK-veteranen møtte Speer våren 1980. Solås arbeidet med en serie for NRK om musikk og nazisme. I den anledning fikk han et intervju med Speer hjemme hos ham.

- Mitt møte med Speer kan beskrives i to akter. Første akt handler om da kameraene var på. Det var ikke spesielt spennende. Speer virket fjern, forbeholden og svært ordinær.

- Men så, da kameraet var slått av, ble alt annerledes. Vi satt i sofaen hans, og han ble forbausende åpen. Han viste meg blant annet et stort album med gamle bilder tatt fra luften, om hvordan Berlin skulle se ut. Han var ivrig opptatt av dette og ble helt rød i kinnene. Da forsto jeg at dette er en mann som ikke lever nå, han lever i fortiden. Den ville ikke slippe taket i ham.

- Under samtalen vår kom det også fram at han faktisk savnet fengselet. «Men det må du ikke si til min kone,» betrodde han meg. Kona hans var ganske ordinær, en tysk «Hausfrau», som minnet mer om en hushjelp. De hadde fem barn sammen, men jeg hadde ikke inntrykk av at forholdet var særlig hjertelig, forteller Solås.

- Opplevde du ham som en angrende person?

- Nei, ikke i det hele tatt. Men jeg tviler på om han hadde evnen til å angre. Han var så dobbel - en gangster i fyrsteklær. Han må ha vært en god strateg, en glimrende regissør og skuespiller. I det øyeblikk han skjønte at slaget var tapt, la han opp sin egen plan for ikke å bli hengt. Han sa han angret og påtok seg skyld.

Under Nürnbergprosessen skjønte han at motsetningene mellom de allierte og russerne var noe han kunne bruke til sin fordel. Han var skarp og ironisk overfor russerne, og dette falt i god jord hos de allierte. I tillegg blånektet han for at han visste om jødeforfølgelsene. Dermed slapp han unna med fengsel, sier Solås.

Tragisk person

Albert Speer var utdannet arkitekt og sterkt interessert i kunst og kultur. I 1930 hørte han Hitler tale og ble fascinert av den tyske førers ideer om Tysklands fremtid. Året etter meldte han seg inn i det tyske nasjonalsosialistiske parti. Allerede i 1933 var Hitler imponert over Speers organisasjonstalent, og Speer ble raskt Hitlers viktigste arkitekt og innlemmet i den innerste kretsen rundt Hitler. I 1942 ble Speer utnevnt til rustningsminister.

- Hvorfor oppfattes Speer som en gåte?

- Kanskje fordi vi aldri helt fikk vite sannheten om ham. Han var på mange måter en tragisk person. Det er en Speer i oss alle; en opportunist som vet å flykte unna og som kan fortrenge.

Han fikk hetta hver gang det var snakk om jødene, ville ikke på noe punkt innrømme at han visste om det, selv om det i det minste er høyst sannsynlig at han ante hva som foregikk.

Gåtefullt

- Da jeg møtte ham, syntes jeg nok det var noe gåtefullt over ham. Men nå synes jeg ikke det lenger. Speer var så opptatt av å gjøre seg bedre og finere enn det han var. Han lot seg gjerne intervjue og elsket å være i rampelyset, tror jeg. Han var på en måte det kunstneriske alibi hos nazistene, sier Solås.

- Speer var en følelseskald mann. Noe skyldes oppveksten hos en fisefin aristokratisk mor fra Mainz som ikke var fornøyd med at familien bosatte seg i Mannheim. Speers ærligste og mest opprinnelige følelser kom til uttrykk i hans kunstopplevelser. Det var også noe Hitler satte pris på hos Speer.

Men i realiteten har jo Speer bedratt den tyske kulturarven, Goethe, Schiller og Beethoven, på det aller groveste!

- Albert Speer var et merkelig menneske. Veldig arrogant, men samtidig forbausende åpen, sier Eyvind Solås tankefullt.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer