Karen A. Jorgensen (45) reiste i to dager fra Kansas til Kragerø for å møte mannen i sitt liv - og likte heldigvis det hun så.
Amerikaneren snakker norsk, har norske aner og bodde her i landet i et drøyt år, men har aldri sett «Jakten på kjærligheten». Likevel er hun nå en av frierne til Hønefoss-bonden Thor Gunnar Tangen i det norske realityprogrammet.
- Jeg satt og bladde i norske nettaviser da jeg så ham, og noe rørte meg. Så jeg spurte mine norske venner om hva de syntes og de mente vi kunne passe. Så skrev jeg et brev og lot det ligge i et par dager før jeg sendte det til TV 2, sier Jorgensen på telefon fra USA.
45-åringen er førsteamanuensis i pedagogikk ved universitetet i Kansas, som ligger i byen Lawrence - 7135 kilometer fra Oslo.
- Lang tur for en speed-date?
- Det er bokstavelig talt jakten på kjærligheten. Jeg er litt beskjeden hjemme, jobber mye og har lite fritid. Så jeg tenkte jeg kanskje burde satse på dette. Det var på en måte naturlig å reise til Norge, og jeg angrer ikke i det hele tatt på at jeg tok turen, sier hun.
- Da du sto på flyplassen i Kansas, klar for 7000 kilometer for en syv minutters date - du må ha følt deg litt «crazy»?
- Ja, absolutt. Det var veldig mange som ikke trodde jeg ville gjøre det. Men det hadde med mannen å gjøre. Det å reise til Norge var ikke spesielt, men det å delta på reality-TV var utenkelig for mange i min krets, sier hun.
Hun forteller at det var veldig hyggelig da hun først kom fram og møtte bonden.
- Syv minutter går veldig, veldig fort når man vil bli kjent med en fremmed. Det var litt forvirrende med kamera, mikrofon og hele pakken, men det gikk fint. Jeg kan ikke si hva som skjedde, ler hun.
Jorgensen er oppvokst i Minnesota, og kjenner en del nordmenn fra en språkskole i området hvor hun vokste opp. Tippoldefaren hennes stammer fra Nord-Aurdal i Valdres, og selv har hun bodd et år på Hamar. Hun drømmer om å dra tilbake for å drive mer slektsgransking.
- Hvorfor falt du for Thor Gunnar?
- Jeg kjente varmen ut av skjermen. Han var snill, god, varm og omtenksom. Og ærlig. Og kjempeflink og intelligent. Han virket nokså beskjeden, og det var tiltrekkende at han ikke hadde stort ego, men var kjempesnill mot barnebarna. Han virket som en veldig rolig kar, og jeg fikk rett. Han er varm og god, ikke bare på TV-skjermen. Så det var verdt det, avslutter Jorgensen.