Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen
Enga, Øyafestivalen
Publikum: Cirka 10 000
|
|
Foto:
|
Det lukter hasj her. Det kan nok komme godt med for enkelte.
Ryktene om The Knife-showet - dette er en forestilling med et egennavn - har gått en stund (de spilte i Oslo i mai).
Allerede på torsdag overhørte jeg en bekymret publikummer som lurte på hva han hadde i vente:
«Tenk om de ikke spiller noe gammalt 'a? De må jo spille (kursiv) noe (kursiv slutt) gammalt?».
Han sjekket en setliste på nettet:
«Faen, de spiller jo bare én gammal!».
The Knife spilte mer enn én gammal. Men de var jammen annerledes nok for det.
Allerede femten minutter ut i settet dropper duoen (søskenparet Olof Dreijer og Karin Dreijer Andersson) ethvert narrespill om at dette er en konsert som fremføres «live», av menneskerhender, her og nå. Dette etter en innledning som så ut som en Gong-konsert i 1973: Folk i munkekostymer som slo på odde perkusjonsinstrumenter.
I lange passasjer er «Shaking The Habitual» en ren danseforestilling, helt uten musikere på scenen. Undertegnedes kjennskap til moderne dans begrenser seg til Pere Ubus debutalbum fra 1978. Jeg aner ikke hvorvidt de åtti-ti danserne er «dyktige» eller ikke.
Play- og singbackgreiene? Er det radikalt? Ikke i 2013. Hei, vi så Kraftwerk i går, og de pleide å la (kursiv) roboter (kursiv slutt) tar over «musiseringen».
Showet har visstnok en sterkt politisk slagside. Det snakkes om protest, og - forut for «Got 2 Let You» - om å «knuse patriarkatet».
Jada, jada - og for all del. Det er ligger sikkert bøttevis med lag av «queer» og annen teori i forestillingen, som undertegnede simpelthen ikke har begrepsapparatet til å få med seg.
Kontrastene til Slayer, som spilte samtidig på Sjøsiden, og deres machounivers, kunne under alle omstendigheter neppe vært større.
En slags motivasjonscoach ikledd et skrekkelig medisinmann-møter-personlig trener kostyme innledet det hele, med en tyve minutter lang sekvens der han fikk publikum til å hengi seg til «deep aerobics». Det vil si klemme hverandre og veive med armene. Passe tøvete, og litt gøy.
The Knife vil gjerne dekonstruere musikken, og konsertopplevelsen, raskere enn The Residents i glansdagene. Det klarer de kanskje også, i hvert fall for folk som på forhånd har bestemt seg for at The Knife er genier som vet noe vi ikke vet.
Personlig er jeg usikker på om de er genier. Men jeg vet at jeg ikke kjedet meg: Deler av «Shaking The Habitual»-showet har øyeblikk av stor glede i seg. Det samme kan man ikke si om det knugede, ukoselige moderalbumet.
Tidvis var det virkelig skummelt også, som en marerittrave. Sverige er jammen mer enn bare «kramgoa' låtar».
MORTEN STÅLE NILSEN
har vurdert 2704 kommentarer i dag.
Nå tar de seg en velfortjent natts søvn
, og åpner kommentarfeltet igjen kl. 07.00.
Velkommen tilbake da!