Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen
Enga, Øyafestivalen
Publikum: Cirka 10.000
Kraftwerk samler det mest tilårskomne publikumet jeg kan huske å ha sett på Øyafestivalen, og er, uansett hvor elektroniske og digitale de er, tradisjonsbærere. Av sin helt egen tradisjon.De spiller i «3D» på Øya. Om jeg ikke husker feil, er dét noe Kiss gjorde allerede på tampen av nittitallet. Er det selskap pionerene fra Düsseldorf ønsker å være i?
OK, det ødelegger ikke konserten. Men hva gir det oss, annet en følelse av å være dust der vi står med de hvite papirbrillene våre på nesen?
Ikke veldig mye. Det er en steinalderteknologi, og bakgrunnsfilmene er da også de samme som «bandet», som i dag kun teller sjefen Ralf Hütter (66) fra de kreative glansdagene, har hatt med seg i minst et par tiår nå. Med mulig unntak av «Space Lab», som jeg ikke kan erindre å ha sett «live» før, og som også er en av kveldens beste: Antennen på en romstasjon kommer «mot» oss tre ganger, folk jubler, mens den sikter seg inn på Norge og Oslo på kartet.
Åh, Ralf! Flørten!
Musikken er oppdatert fra forrige gang de var her, i 2004. Det dreier seg stort sett om minimale forandringer, nesten umerkelige. Lydene og teksturene er, som min sidemann sier, «pimpa». Arrangementet i «The Robots» er nøyaktig det samme som i originalen. Det er bare lydene som er fetere, mer «moderne».
De nye utgavene har lite eller ingenting med mer moderne uttrykk i danse- og elektronisk musikk å gjøre. Kraftwerk er da heller ikke dansemusikk. Hütter er ingen funky herre; han er en tysk syklist med konservatoriebakgrunn.
Folk som eventuelt trodde de skulle på rave - i 3D og greier - ble nok skuffet.
Hütter har i et inspirert øyeblikk kalt Kraftwerk «folkemusikk». Det er sanger med rene linjer og enkle melodier og temaer.
Lyden er perfekt - det skulle bare mangle - og Hütter og hans tre medsammensvornes sporadiske fottarbeid tyder på at de driver med ett eller annet der oppe. Det er ikke godt å si hva, selv om sjefen selv i alle fall synger «live». Litt haltende også, det skal sies.
VG måtte av deadlineårsaker (denne anmeldelsen ble opprinnelig skrevet for papirutgaven, red.anm.) løpe idet «Tour de France» tok til, men skal vi dømme etter lyden alene ble «Radioactivity» og «Trans Europe Express» tunge høydepunkter i et halvannentime langt sett som ellers tok for seg alt fra «Autobahn» (fin film) til «Musique Non Stop». Sistnevnte var endog ganske kraftig utbygd.
Kraftwerk bedriver legitim forvaltning av egen fortid. Men 3D-opplegget gjør dem i grunnen til mer av enn tivoliattraksjon enn de trenger å være.
MORTEN STÅLE NILSEN
har vurdert 2713 kommentarer i dag.
Nå tar de seg en velfortjent natts søvn
, og åpner kommentarfeltet igjen kl. 07.00.
Velkommen tilbake da!