Riverton-vinner advarer mot brutale barnebøker

- Jeg misliker retningen deler av barne- og ungdomslitteraturen synes å ta. Bøkene er blitt røffere og følger tendensen i spenningslitteraturen for øvrig, med en stadig økende brutalisering og råskap. Det har kommet egne bokserier som handler om å skremme og sjokkere unge lesere, og forfatterne måler om de har lykkes ut ifra om barna som leser får mareritt, sier Jørn Lier Horst, som nylig fikk Riverton-prisen for sin krimbok «Jakthundene».

- Er barneunderholdningen for skremmende?Del dine erfaringer her!

- Taper mot dataspillet

Forfatteren påpeker at boken taper terreng mot film og dataspill.

- Det virker som om forlagene forsøker å lokke leserne til seg med splatter-lignende bøker. De bruker det eldste Hollywood-trikset: Hvis ikke manuset holder, pøser man på med vold og lar blodet sprute.

Lier Horst, som står bak suksesser som «Jakthundene», «Vinterstengt» og «Bunnfall», synes forsidene på en rekke barne- og ungdomsbøker ligner omslag på voldelige dataspill.

- Ta Arne Svingens bok «Skalleknus». Der står en skummel fyr med en svær kølle, og blodet spruter, bokstavelig talt. Og i hans bok «Den onde læreren» - som er beregnet for barn mellom seks og ni år - er det en lærer som springer etter eleven sin med kniv. Det ender med at han tar hele klassen som gisler i klasserommet. Et kapittel heter «Knivblad mot halsen». Er det virkelig litteratur man ønsker å presentere for barna? spør Lier Horst.

- Hvorfor ikke?

- I en hverdag hvor både fiksjon og virkelighet blir mer brutal, tenker jeg at det er viktig at barn får være barn så lenge som mulig. Mye av det jeg har lest i Arne Svingens serie «Svingens mørke verden», er lettleste bøker, beregnet på barn mellom seks og ni år. Det står ting her som jeg hadde reservert meg mot å skrive i en av mine barnebokserier: Clue-serien. Og den er for barn mellom 10 til 14 år, sier krimforfatteren.

Politiforfatteren

INSPIRASJON: Bøker som Fem-serien og Hardy-guttene er inspirasjonskilder for Jørn Lier Horsts bøker for barn og unge.

I jobben som etterforskningsleder i politiet har Lier Horst sett noe av det verste mennesker kan gjøre mot hverandre.

- Jeg kunne ikke tenke meg å presentere noe slikt for seksåringer i bokform.

Han vet ikke, men tror kanskje hans politibakgrunn bidrar til at han tar avstand fra brutale sjokkeffekter i bøkene.

- Jeg har ikke engang dette grepet i voksenbøkene mine. Det jeg skriver må ha en mening. I «Jakthundene» skriver jeg om et menneske som har vært sperret inne i en kjeller. Jeg kunne gått lenger, beskrevet de pinsler og redsler mennesket hadde vært igjennom der.

- Det gjør jeg ikke. Min mann, William Wisting, sier at detaljene står i rapporten. Dermed skriver jeg meg rundt det jeg synes er unødvendig. Jeg liker heller å la uhyggen og redselen snike seg innunder huden ved å skape den rette stemningen, sier Lier Horst.

Rå, ond spiral?

Lier Horst mener å se en tydelig forråelse av flere forfatterskap - deriblant Jo Nesbøs.

- Det er detaljskildringer av de mest utspekulerte tortur- og drapsmetoder. Sånt leste vi ikke om i de tidligere bøkene hans.

Horst tror kanskje forråelsen i voksenkrim påvirker barnelitteraturen og reagerer også på brutaliteten i Marg og bein-serien, som skrives av Jon Ewo, Ingunn Aamodt og Arne Svingen. Serien er beregnet på lesere fra og med fjerdeklasse.

- Jeg har et ambivalent forhold til denne type litteratur. Det er selvsagt plass til flere sjangere og fortelleruttrykk, og disse forfatterne har helt klart vært med på å løfte interessen for barne- og ungdomslitteratur. Og skal du skrive for denne målgruppen, må det være spenning helt fra starten av.

Det er jo mulig målet helliger middelet. Min største bekymring er at grensene flyttes hele tiden. Man er inne i en ond spiral: Du må stadig overgå det voldelige og brutale, både i innhold og utseende, mener Lier Horst.

Skape ettertanke

Lier Horst ønsker en bevisstgjøring når det gjelder disse bøkene. Selv skriver han mysteriebøker i «Hardy-guttene-tradisjon» og mener det er mulig å skrive spennende historier som likevel ikke skremmer.

- Jeg liker å tenke på bøkene mine som noe mer enn underholdning. Jeg vil ha med noen tilleggselementer som kanskje kan skape ettertanke.

************

Spenningsforfatter Arne Svingen advarer: Blir bøkene for snille, taper man de unge leserne. Han synes ikke det gjør noe om skumle bøker gir mareritt.

- Det vi konkurrerer med er dataspill, filmer og en del andre ting som gjør at det skal litt til å skrive spennende for unger i dag, sier Arne Svingen.

TØYER GRENSER: - De bøkene hvor jeg tøyer grensene litt, er de bøkene barna liker best, sier barnebokforfatter Arne Svingen. Foto: KRISTER SØRBØ

Forfatteren skriver i Marg og bein-serien, og har serien «Svingens mørke verden». Han har skrevet godt over 40 barne- og ungdomsbøker.

- Det nytter liksom ikke lenger med et lite mysterium på gården til bestemor. Da legger ungene bare vekk boken, sier spenningsforfatteren.

Han erkjenner at han er overrasket over hvor grensen går.

- De bøkene hvor jeg tøyer grensene litt, er de bøkene barna liker best. Jeg har ikke ønske om å tøye grensene mest mulig, men at de skal føle den virkelige spenningen. Det er det som skaper lesere i dag, og det er det som gjør at de etter hvert går over til annen litteratur.

- Gammeldags

- Det dummeste forfattere kan gjøre er å skrive for snille bøker. Hvis du som voksen leser en krim du ikke synes er spennende, gidder du ikke lese ut boken og dropper den. Akkurat det samme gjelder for barn, sier Svingen.

Han synes debatten om brutalitet i barnebøker er veldig gammeldags.

- De voksne kjøper gjerne et voldelig dataspill til barna sine, for det vet de ikke noe om. Men når de kommer inn i bokhandelen, vil de ha noe som er oppbyggelig og snilt. Vi er nødt til å gi dem bøker som er genuint spennende, sier Svingen.

- Blir disse bøkene mer og mer brutale?

- Jeg prøver virkelig å holde igjen. Jeg skriver virkelig ikke om hva som helst for barn, men jeg vil ha en sterk spenningsmotor i det. Det er mye man ikke kan skrive om, og man sensurerer seg nok litt selv. Hvis jeg skriver om overnaturlige fenomener, kan jeg ta det litt lengre enn om jeg skriver om virkelige personer.

Gir mareritt

Svingens bøker gir enkelte lesere mareritt.

- Det er ikke det at jeg ønsker at barna får mareritt, men det er ikke noe galt om man en sjelden gang får det av en bok, for da har den gjort inntrykk. De som forteller meg at de har fått mareritt, beskriver det som noe veldig positivt.

Skumle bøker er en arena hvor barna kan prøve ut grenser, mener Svingen.

- Du befinner deg i trygge omgivelser når du leser den og kan lukke boken når du vil, sier Svingen.



***************

Forfatterne bak Marg og bein-serien Jon Ewo og Ingunn Aamodt synes altfor mange bøker har vært for oppbyggelige.

Begge forfatterne, som sammen med Arne Svingen skriver Marg og bein-serien, er overrasket over Jørn Lier Horsts forhold til deres bokserie.

- Jeg tenker at han bekymrer seg mest for sin egen serie. Han har kommet inn i denne sjangeren hvor vi har holdt på en god stund, og nå prøver han å sparke til andre. Det oppfatter jeg som ufint, sier Aamodt.

TAR JØRN I SKOLE: - Vi kan få barn til å lese. Det kan ikke Jørn med de Bobsey-barna-bøkene sine, mener forfatter Ingunn Aamodt. Foto: NTB

- Vi har hele tiden vært opptatt av å skrive det som barna selv vil ha. De har uttrykt et savn i barne- og ungdomslitteratur: De syntes det har vært for snilt, for oppbyggelig. Det har vært som å spise knekkebrød og drikke tran. Vi har tatt barnas interesse på alvor og gitt dem det de vil ha.

- Ikke blitt råere

Aamodt mener også Lier Horst tar feil når han sier at bøker taper mot dataspill.

- Nei, våre bøker kan konkurrere mot dataspill, vi kan få barna til å lese. Det kan ikke Jørn med de Bobsey-barna-bøkene sine.

Aamodt avviser at bøkene er blitt råere med årene.

- Det er ikke om å gjøre for oss å skrive verre og verre. Vi har lagt oss på en linje hvor vi ser at barna vil ha det. Vi utbroderer ikke mye vold og splatter. Enkelte scener kan være litt drøye, men det er dem barna elsker. Hvem er det forfatterne skal tilfredsstille: Barna eller pedagogene? spør Aamodt.

- Pussig

Marg og bein-kollega Jon Ewo synes det er pussig å bekymre seg for innholdet i deres bøker.

- Voksne har til alle tider bekymret seg for hvordan det skal gå med ungdommen. Man kan ikke forvente at litteraturen er stillestående, sier Ewo.

Han stusser ved at mange angriper brutale bøker, men at de ikke tenker over at de samme ungdommene i løpet av en TV-kveld kan se flere drap enn man finner i hele bokhøsten.

Jon Ewo mener Marg og bein-serien er forholdsvis snill i forhold til hva som finnes av ungdomslitteratur.

- Det ville Jørn Lier Horst oppdaget om han leste litt mer av det som finnes der ute.