Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen
STED: Sjøsiden, Øyafestivalen
PUBLIKUM: cirka 10.000
Da er Kendrick Lamar for femte gang på norsk på litt over ett år. Han står på Øyas største scene med band og en genser på seg med bilde av Frankenstein. Jeg skjønner ikke helt hvorfor.
Sist gang Oslo fikk besøk av fyren var på grensen til magisk. Mye på grunn av publikum, men også fordi en rapper helt alene (les: uten hypemann og band) gapte stort nok til å sluke hele Sentrum Scene. Konserten var et prakteksempel på hvorfor rappere ikke burde la overivrige live-band drepe låtenes særpreg.
Men Øya får steinen i skoen - virker det som.
Den under 1,70 meter høye fyren har vokst. Enda mer selvtilitt, og med enda større annlegg for å kunne håndtere et publikum over fem ganger så stort som sist. Det starter solid med introen til «Art Of Peer Pressure» og andre akt av «Maad City». Joda. Trommisen er overivrig, men Kendricks kobling med publikum overskygger irritasjonen.
For kjemien hans med det norske publikummet er uten sidestykke - vel, i «amerikansk rap på norsk jord»-sammenheng i hvert fall. Det åpenbarer seg i både «Backseat Freestyle», «P & P» og «Money Trees», men stemningen blir bananas under «Bitch, Don't Kill My Vibe». Det er umulig å stå stille (om man ikke er en av de få som fortsatt irriterer seg).
Det er litt av en bragd å opparbeide seg denne enorme porteføljen av hits på bare litt over tre år. Og når låtene hans har sysselsatt repeat-knappen som de gjør, er variasjonen med band egentlig bare velkommen. Bortsett fra når gitaristen skal rocke opp første del av «Maad City» og kleiner til det ellers sinnsyke klimakset.
Men Kendrick viser takknemlighet. Han takker det norske publikummet verbalt for deres trofasthet, men handler også. Etter å tilsynelatende ha sprengt all kruttet med «Swimming Pools» forlater han scenen, for så å levere en pen encore med «Hol Up», «Cut You Off», «HiiPower» og «ADHD».
Bandet er ikke alltid diggbart, men jeg ser poenget med Frankenstein-genseren - Kendrick er et monster.
SANDEEP SINGH
Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og
synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for
andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler
eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt.
Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
