Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen
STED: Vika, Øyafestivalen
PUBLIKUM: cirka 600
Til lyden av en dundrende trap-beat, løper han ut på Øyas minste utescene, sjangler litt i takt og drar i gang med den hektiske «Witit».Som han spretter rundt på Vikascenen fremstår 32-åringen som en av de mer unike rapkarakterene fra de siste årene - de løse håndleddene, stemmen til en erketypisk blaxploitation-hallik, utseendet til pastoren i «Amerika for mine føtter» og like hysterisk spytting som alt det tilsier. Og klart er han underholdende.
Han går hardt i malingen med «Molly Ringwald», «The Black Brad Pitt» og «Blueberry Pills», men sliter med å nå gjennom til å begynne med. Den sporadiske diksjonen er helt utydelig til tider og publikum kjenner ikke godt nok til det noe liktlydende materialet til å kunne reagere på «allsang»-partiene.
Men etter første halvdel løsner det seg med «I Will» og det helt fandenivoldsk industrielle synthstykket i «Dip». Derfra og ut, med «Terrorist Threats», buldrende «Monopoly» og «Kush Coma» viser Danny Brown at det ligger vekt i all hypen han har badet i de siste to årene.
Det er deilig med god bass, men Danny Brown ga ikke inntrykk av at han fortjener en større scene enn lille Vika.
SANDEEP SINGH
Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og
synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for
andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler
eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt.
Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
