Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen
STED: Sjøsiden, Øyafestivalen
PUBLIKUM: cirka 5000
Det er ikke pent få som har dukket opp for å se nittitallets viktigste rapkollektiv. Sjøsiden er pakket med blonde hoder - noen av de har allerede har begynt å forme hendene sine til å ligne bokstaven W, mens andre skjemmes av den eksotiske røyklukten.Tro til rap-etiketten er det nihodede beistet over ti minutter forsinket - noe som strengt tatt ikke burde skje på en festival, men DJ Mathematics har holdt scenen varm. Til lyden av «Bring The Ruckus» kommer RZA, Ghostface, Raekwon og Inspectah Deck fram - til ganske laber respons fra publikum Flere av medlemmene renner inn etter et par låter fra debuten, men munkene sparer sitt hemmelige våpen til låt fire.
I år er det tjue år siden Wu-Tang Clan slapp klassikeren «Enter the Wu-Tang (36 Chambers)» - kanskje den største grunnen til at New York fikk tilbake tronen som raphovedstad en liten stund. Dette 9-hodede beistet har også sørget for en håndfull solo-klassikere av mafioso-rap, kung fu-mytologi og generell grums. Men live -showene deres har vært en rotete affære.
Heldigvis, i det Method Man kommer ut til «Wu-Tang Clan Ain't Nuthing Ta F' Wit», smitter hans sinnsyke tilstedeværelse delvis over på resten av førtiåringene. Det har alltid vært han og RZA som har drevet energien. Ghostface Killah en tendens til myrde sitt livepotensiale ved å jukke ryggen inntil bakteppet, sende twitterbeskjeder og glemme versene sine. Inspectah Deck er alltid litt utilpass, mens U-God egentlig bare er håpløs.
Lyden er tidvis forferdelig, men jeg har aldri sett karene fra Shaolin-slummen kose seg så mye på scenen som de gjør på Sjøsiden. Ghostface danser, RZA spruter sjampanje, GZA har får tilbake det intense blikket og Method Man beviser nok en gang at han er en av sjangerens råeste underholdere. Energien er magisk når han drar sporet oppkalt etter ham selv, og fortsetter videre inn i «Shame On A Nigga». Spesielt artig blir det når gjengen drar synkrone boyband-trinn til «Fall Out». Innmari koselig!
Hitrekken av «Shimmy Shimmy Ya», «C.R.E.A.M.», «Gravel Pit» og «Triumph» sørger for at stemningen koker, på tross av at lydteknikerne aldri helt forstår hvilken mikrofon som skal gjennom.
Men det er ikke noe vits å ljuge. Uten Method Man hadde dette vært katastrofe.
SANDEEP SINGH
Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og
synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for
andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler
eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt.
Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
