Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen
Forfatteren tar for seg fortellingen om hvordan en sårbar gutt fra Oslos vestkant kunne vokse opp til å bli en iskald massedrapsmann. Boken er preget av et ønske om å forstå.
Samtidig er den omstridt fordi Borchgrevink går langt i å identifisere og utlevere Anders Behring Breiviks nærmeste familie. Detaljene går lengre enn hva vi er vant med i norsk sakprosasjanger.
For eksempel blir moren navngitt. Boken beskriver også hvordan hennes behandling av sønnen var med på å skape en personlighet «preget av massiv empatisvikt og emosjonell utviklingshemming».
Men nettopp dette er noe av grunnen til at boken ble årets vinner.
- Dette valget fra forfatterens side er en av årsakene til at «En norsk tragedie» også er en kontroversiell og omstridt bok. Noe som i seg selv er med på å gjøre den til en viktig og vesentlig utgivelse, mener jurymedlem Sindre Hovdenakk.
Handler om å forstå
Juryen viser til at det er skrevet mange bøker om 22. juli-temaet, og at det helt sikkert vil komme flere. Men denne boken peker seg ut.
- Fortellingen er skrevet med ett eneste siktemål for øye, nemlig å forklare og forstå hvordan tragedien 22. juli i det hele tatt kunne bli mulig, sier Hovdenakk.
Forfatteren bruker både politiske, litterære og historiske referanser. Men mest av alt handler det om psykologien og et ønske om å knekke gåten Anders Behring Breivik, ifølge juryen. På samme tid blir ikke Breivik fratatt ansvaret for det han gjorde. Boken forteller om den skrittvise, målrettede planleggingen av terrorhandlingen.
LES VGs anmeldelse av boken her
Borchgrevink får også ros for sin skildring av hendelsene den skrekkelige dagen. I korte, nøkterne setninger tar han for seg hva som skjedde på Utøya.
- Særlig i skildringene fra Utøya makter han å være nøktern og dramatisk på samme tid. Det viser litterært mesterskap på et høyt nivå, mener juryen.
Takket AUF-ungdommene
Forfatteren selv ønsket mest av alt å takke dem som har hjulpet ham i researcharbeidet. Særlig ungdommer fra AUF som var villige til å fortelle ham sine historier.
- Dette er ikke noe enmannsshow. Jeg vil takke dem som delte sine historier med meg. De som fortalte om ting som de nok helst skulle glemme, som de skulle ønske at de aldri hadde opplevd, sa han da han mottok prisen på Litteraturhuset torsdag.
Litteraturkritikerprisen for skjønnlitteratur ble første gang utgitt i 1951, og er en av Norges eldste litteraturpriser. Men først i år kom det en pris i kategorien sakprosa. På høy tid, mener Hovdenakk og resten av juryen.
Spørsmålet som ble stilt, er hvordan man kan vurdere de undersjangre som er så ulike opp mot hverandre.
- Svaret vårt er at jo, det går an. Fordi kvalitet finnes, og kvalitet kan defineres, også når det gjelder sakprosa, sier Hovdenakk.
Hjorth fikk kritikerprisen
|
|
VANT PRIS: Vigdis Hjorth. Foto: Berit Roald, NTB Scanpix
|
Hjorth hedres for å ha blåst liv i den politiske romanen.
- I «Leve posthornet!» er det uhyre forfriskende når distriktspolitikk og triviell velferdslobbyisme invaderer livet til Ellinor og snur opp ned på det chic-litt-lignende universet til fortellingens hovedperson, sa litteraturkritiker og medlem i Kritikerlaget, Henrik Keyser Pedersen, da han overrakte prisen.
