Arvingene etter tidligere «Skrik»-eier støtter ikke auksjonssalg

Grunnen er at Hugo Simon ble tvunget til å selge «Skrik» på flukt fra Nazi-Tyskland, og at Petter Olsen ikke har villet komme til en ordning med familien til Simon.

- Derfor støtter vi ikke salget av «Skrik», sier Rafael Cardoso, oldebarnet til tidligere «Skrik»-eier Hugo Simon i en e-post til VG.

Bak kulissene har det vært kontakt mellom den jødiske familien etter Hugo Simon og Petter Olsen.

Jøden og kunstsamleren Hugo Simon måtte flykte fra Berlin til Paris allerede i 1933.

Hans eiendommer og mesteparten av hans kunstsamling ble konfiskert av Hitler.

Solgt for ukjent sum

Men «Skrik» er et av bildene nazistene ikke fikk tak i.

Det var i denne pressede situasjonen Hugo Simon solgte «Skrik» for en ukjent sum penger, før han igjen måtte rømme da nazistene inntok Paris. Han døde som en ubemidlet mann i Brasil i 1950.

- Hugo Simon hadde lite penger i sine mange år som flyktning, sier Rafael Cardoso.

Etter krigen har det vært en rekke rettssaker, der ikke bare de som ble frastjålet kunst, fikk erstatning, men også de som under tvang måtte selge fordi de hadde dårlig med midler, grunnet den vanskelige situasjonen under flukt fra det tyske naziregimet.

Arvingene etter Hugo Simon har vært i kontakt med Petter Olsen, som ikke har villet gå med på en minnelig kompensasjon av den enorme summen penger maleriet er antatt å gå for.

Petter Olsen vil ikke snakke med VG om denne saken. Det vil Sothebys's, som skriver til VG gjennom sin representant Lauren Gioia:

- Sotheby's og Petter Olsen forstår standpunktene til Hugo Simons familie. Sotheby's har tidligere assistert familien til Hugo Simon med å løse krav på relaterte kunstverk som på ulovlig vis ble tatt fra dem under 2. verdenskrig. Men «Skrik» tilhører ikke denne kategorien. Ser vi på bildets proveniens (eierhistorie), er det klart at det verken er lovlige eller moralske hindre for å selge maleriet».

Hugo Simon-familiens advokater i Berlin, Schönherr & Putzker, opplyser følgende til VG:

«Washington Principles åpner for at etikk og moral tilsier at kunstverk returneres, selv om det ikke er noe legalt krav på kunstverket. Stater og institusjoner har fulgt slike prinsipper tidligere».

- Familien vår har kommet til enighet med eiere av andre kunstverk i saker der Hugo Simon hadde vært eieren før det ble avhendet under eller etter krigen, uten at det var noe klart signal om at Simon hadde solgt det, sier Cardoso.

Etisk og moralsk spørsmål

Han har sendt VG en uttalelse på vegne av familien:

«Standpunktet vårt er at det er et etisk og moralsk spørsmål som står i fare for å bli forbigått. Ved å bestemme seg for å selge uten å komme til en akseptabel ordning med Hugo Simons arvinger, har Petter Olsen mistet en sjanse til å gjenopprette en historisk urettferdighet».

De fortsetter:

«Siden Petter Olsen er den legale eieren av maleriet, vil ikke og kan ikke familien hindre salget. Men vi vil hverken samarbeide eller støtte salget».

Hadde problemene rundt «Skrik» vært identiske med de nevnte rettssaker ovenfor, kunne familien til Hugo Simon forlangt å få «Skrik» tilbake, og ingen kunne hindre det, heller ikke Petter Olsen.

Fortidens ubalanse

Men fordi «Skrik», ifølge de opplysningene som foreløpig gjelder, ble sendt fra nøytrale Sveits til nøytrale Sverige, så gjelder ikke de samme reglene. I hvert fall ikke for private.

På denne bakgrunnen sier Rafael Cardoso til VG:

- Kunstverket ble solgt av vår oldefar under tvang og på et tidspunkt da det var svært politisk urolige tider. Det er tvilsomt om han under andre omstendigheter og mer fredfulle tider overhode ville solgt det. I en slik situasjon mener vi Mr. Olsen kunne ha gjort godt igjen fortidens ubalanse med å gi arvingene etter Hugo Simon en kompensasjon. Vår drøm er en dag å opprette og finansiere et professorat ved en utdanningsinstitusjon i Hugo Simons navn eller på annen måte ære ham på en måte som kommer kunsten til gode.

Bare en liten del av summen et forventet, fremtidig salg av «Skrik», vil hjelpe oss langt på vei mot et slikt mål.

«Skrik»-auksjonarius jobbet for Quisling

Ifølge Munch-museet er det nå dukket opp en ny opplysning om historien til Munchs verdensberømte maleri «Skrik», som Petter Olsen skal selge hos Sotheby's i New York 2. mai.

KUNSTSAMLER: Vidkun Quisling. Foto: Scanpix

- Bildet ble omsatt i Norge ved auksjon hos kunst- og antikvitetshandler Arvid Warberg i 1938, sier Petra Pettersen i Munch-museet.

VGs undersøkelser viser at Warberg ikke var helt anonym i Norge på 1930-tallet. På denne tiden jobbet nemlig Arvid Warberg med å selge deler av kunstsamlingen til stornazisten Vidkun Quisling, som det etter hvert viste seg besto av en rekke forfalskninger, slik historikeren Hans Fredrik Dahl beskriver det i sin første del av Quisling-biografien «En fører blir til».

Men Quisling ble lurt. Ikke bare i USA, der en kunsthandler i 1934 kjøpte et Frans Hals-maleri av Quisling verdt 100.000 dollar for bare 4000 dollar.

Av Arvid Warberg fikk Quisling bare et lite forskudd, da han leverte kunsthandleren 54 malerier. Det kom ikke flere penger og i 1938 ble kunsthandleren dømt for underslag, ifølge Hans Fredrik Dahl. Men flere penger fikk Quisling aldri.

Dette var samme år som Arvid Warberg auksjonerte bort «Skrik». Kjøper var Thomas Olsen, Petter Olsens far, og samme Munch-maleri som prises til 450 millioner kroner.

Ingeborg Astrup hos Sotheby's i Norge er skeptisk til at det var Arvid Warberg som auksjonerte «Skrik», men har ingen flere konkrete opplysninger om hvordan Thomas Olsen egentlig kjøpte det verdensberømte maleriet.