Kunst tett på tragedien

Høstutstillingen har invitert kunstneren Sverre Malling til å vise hans avisportretter av Anders Behring Breivik. I New York under prestisjefylte The Armoury Show har kunstneren Tor Jørgen Van Eijk vist sin video fra natta etter bomben i Regjeringskvartalet.

Begge fulgte mesteparten av rettssaken i Tinghuset.

- Av 2300 innsendte arbeider til Høstutstillingen var mange relatert til det som hendte 22. juli, men nesten alle var altfor dårlige. For mye føleri og svak kunst. Bare noen få holdt mål, sier juryformann Stefan Schrøder.

22.JULI-SERIE: «Til ihukommelse» er en av Borgny Svalastogs fem bilder på utstillingen.

Dette diskuterte juryen, som mente Høstutstillingen på en eller annen måte måtte gjenspeile den ufattelige tragedien som har preget Norge det siste året.

Kunstanmeldelse Borgny Fartstad Svalastog: «Håpets farger»

- Så juryen valgte derfor å invitere Sverre Malling som med den eldste av alle teknikker, bare blyant og hvitt papir, har sittet i rettssalen og tegnet på en ærlig og enkel måte, til tross for at de er trykket i avisen Klassekampen. Men vi viser originalene. Det blir noe annet, sier Schrøder.

Lå og sov

- Hva med å vise videoen til Tor Jørgen Van Eijk også?

- Juryen diskuterte faktisk den videoen også, men det ble ikke flertall for å vise den, sier han, uten at han vil svare på den interne jurydiskusjonen offentlig.

(Saken fortsetter under bildet.)

KUNSTNERNE: Sverre Malling (34) og Tor Jørgen Van Eijk (35).

Tor Jørgen lå og sov da Regjeringskvartalet ble terrorbombet.

- Da jeg våknet og hørte nyheten satte jeg på en firetimers videokassett og tok opp TV-sendingene om det som skjedde. Men det var jo så dårlig vær den dagen. Det striregnet. Så det var umulig for meg å gå ut og filme med mitt store TV-kamera, sier han.

22.JULI-SERIE: «Roseparaden» er en av Borgny Svalastogs fem bilder på utstillingen.

Så han satt på baren Teddy's i Brugata og ventet på at regnet skulle gi seg.

- Så på natta, i fire-fem-tiden, dro jeg ut med kameraet og filmet. Det var bare meg, væpnet politi og 5-6 andre personer i Oslo sentrum. Det var så nakent, ingen blomster var satt på sperringene enda, sier Tor Jørgen, som viste filmen sin i Oslo-galleriet No Place, før han dro til New York. Filmen ligger også på You Tube.

- Hvorfor ville du lage kunst av denne tragedien?

- Da jeg gikk ut den natten tenkte jeg at ved første sperring ville politiet be meg om å legge ned kamera og gå, men det skjedde jo ikke, og intensjonen var ikke å lage et kunstverk ut av dette, men å dokumentere denne dagen. Naturligvis kom det spørsmål om jeg hadde tenkt å lage et videoarbeid med dette som utgangspunkt, men svarer var alltid nei, det er for nært, for alvorlig, for fryktelig. Men da jeg begynte å ha hyppeige mareritt om Behring Breivik forstod jeg at arbeidet måtte lages, sier han.

Sverre var på hytta ute i Oslofjorden 22. juli. Senere ble han bedt av avisen Klassekampen om å tegne massemorderen i rettssalen.

Ingen erfaring

- På det nærmeste satt jeg vel bare rundt tre meter fra ham, sier han.

- Jeg har ingen erfaring som rettstegner tidligere. Dermed heller ingen profesjonell distanse. Dette gjorde meg nok litt mer naken og mottagelig i min rolle. Jeg maktet ikke å holde avstand til det som skjedde foran meg i rettssalen. Denne åpenheten hadde nok innvirkning i hvordan jeg løste tegneoppdraget, sier han.

Sverre forteller at han syntes det var spennende å se om han ville klare å formidle noe annet, være et korrektiv til den voldsomme informasjonsflyten alle visste ville komme.

- Jeg ønsket å gi et mer subjektivt anslag. Å tenke tegning som et sanselig håndverk filtrert gjennom to øyne, båret av noe menneskelig. Forhåpentligvis kan jeg komme nærmere innpå, være mer inderlig, sier han.

Vonde følelser

- Det var ikke fristende å ta tak i en makaber tradisjon innen kunsten som bildene til Hieronymus Bosch for å beskrive denne spesielle tragedien?

- Nei, det var heller et ønske å være tro til situasjonen, sier Sverre Malling.

- Hele 22.juli saken er svært betent og det er mange vonde følelser knyttet til den. Det er mange spørsmål som melder seg når Breivik skal portretteres - for eksempel om man skal betrakte ham som et fullverdig menneske eller monster? Eller bør man i det hele tatt avbilde ham? Dette er interessante spørsmål som jeg ønsker å reise under årets høstutstilling, sier Malling.

Under rettssaken husker Malling at aviser og medier skiltet med «Breivik-frie» forsider. Man snakket om å vise hensyn til de etterlatte og pårørende.

- Samtidig så jeg paradoksalt nok opptrinnet til en litt ubehagelig forestilling hvor folk strømmet til detaljer rundt Breivik. Det var rett og slett kø utenfor Tinghuset da massemorderen skulle utbrodere sine ugjerninger på Utøya. Og rettspykiatere snakket som sportskommentatorer i pausene, fortsetter Malling.

Kunstanmeldelse Borgny Fartstad Svalastog: «Håpets farger»