Hovedinnhold

Klimaforsker om monsterorkanene: – Vi har slått på en gedigen vannkoker

Økte temperaturer i havet og økt havnivå er årsaker til at orkanene Irma og Harvey har kunnet utvikle seg til ødeleggende katastrofer.

Denne saken handler om:

I løpet av drøye to uker har to tropiske stormer utviklet seg til monsterorkaner i Atlanterhavet, og med voldsom kraft herjet, ødelagt og drept på sin ferd.

Orkanen Harvey tok livet av minst 50 personer, og forårsaket materielle skader for mange hundre milliarder dollar da den traff delstaten Texas i USA i slutten av august. 

Denne uken feier Irma over øyer i Karibia med kurs mot USA, som den kraftigste orkanen som noen gang er registrert i Atlanterhavet. 

Natt til lørdag nådde den Cuba, og orkanen forventes å ankomme delstaten Florida søndag. Der stålsetter innbyggerne seg, og flere millioner har blitt bedt om å evakuere. Lørdag morgen ble orkanen oppgradert til en kategori fem-orkan, men den skal nå være på kategori fire. 

Like etter «Irma» følger orkanen «Jose», som ifølge NBC News nå også er oppgradert til kategori fire, på grunn av vindstyrken på 240 kilometer i timen. En tredje orkan, Katia har truffet Mexico.

Orkanen Irma på vei: Florida beordrer evakuering 

– Orkanen Irma oppsto langt ute i Atlanterhavet, der det normalt sett ikke er varmt nok til at en orkan av denne styrken kan oppstå. Vi ser også at Irma bygget seg opp i styrke veldig fort, forteller Bjørn Hallvard Samset, klimaforsker ved Center for International Climate Research (CICERO) i Oslo, og legger til:

– 90 prosent av energien fra global oppvarming går rett i havet, og havet lagrer denne energien. Vi har satt på en gedigen vannkoker som driver og varmer opp havene våre. De varme havtemperaturene er også skyld i at orkanene øker i styrke når de nærmer seg land, stikk i strid med det som er normalt.

Norske Stein i Houston: – Det var seigpining å følge med på at vannet steg

<p>RASERT PARADIS: Dette bildet viser hvordan Irma herjet med den karibiske øya St. Martin onsdag. Seks personer omkom i møtet med orkanen, og det er fryktet at tallet vil øke.</p>

RASERT PARADIS: Dette bildet viser hvordan Irma herjet med den karibiske øya St. Martin onsdag. Seks personer omkom i møtet med orkanen, og det er fryktet at tallet vil øke.

Foto: Reuters

Amerikansk værekspert: Havene må kjøle seg ned

Flere klimaforskere har i årevis advart om at stormer blir sterkere med global oppvarming. En av disse er seniorforsker Kevin Trenberth ved National Center for Atmospheric Research i USA.

Han er en ledende ekspert på nedbørsendring, og mener de sterke stormene skyldes global oppvarming. 

– Med menneskeskapt global oppvarming blir det mer varmeenergi, og den må gå et sted. Mesteparten går til å varme opp havene. En måte klimasystemet kan lette på trykket, er gjennom orkaner som gir et slags dytt for varmen ut av havet, og inn i atmosfæren, skriver han til VG i en epost.

Han forklarer at dette skjer gjennom økt fordamping av fuktighet ut av havet, noe som kjøler ned havet og gir en mer fuktig atmosfære og mer kraftig nedbør.

– Samtidig blir varmen sluppet ut i atmosfæren. Dette er det som driver stormen, sier han og legger til:

– Det kan føre til flere stormer, mer intense stormer, større stormer og stormer som varer lenger. Vi regner med at en stor storm kjøler ned havet like mye som fire eller flere mindre stormer.


– Naturens egen motor

Samset forklarer at orkaner henter styrken sin fra havoverflaten der vannet er varmest, og at global oppvarming har forårsaket en økning i temperaturen i havet og gitt grobunn for monsterorkanene.

<p>KAN SKYLDE OSS SELV: Bjørn Hallvard Samset er klimaforsker ved Center for International Climate Research (CICERO) i Oslo. Han forklarer at det er menneskeskapte klimaendringer som forårsaker monsterorkanene vi nå ser.</p>

KAN SKYLDE OSS SELV: Bjørn Hallvard Samset er klimaforsker ved Center for International Climate Research (CICERO) i Oslo. Han forklarer at det er menneskeskapte klimaendringer som forårsaker monsterorkanene vi nå ser.

Foto: CICERO/Monica Bjermeland

– Vi kaller orkaner for naturens egen motor. Den er avhengig av varmt havvann i bunn og kald luft oppover i atmosfæren. Kombinasjonen fører til en sterk oppdrift over havet, og kan sammenlignes med effekten av en varmluftsballong. Oppdriften gjør at orkanen tar energi fra det varme havet og blåser den oppover. I høyden presses varmen ut til sidene og gir plass til at orkanen kan hente opp mer energi. Ettersom jorden dreier rundt gjør dette at orkanen begynner og skru på seg og blir til et selvroterende monster.

Etter hvert som orkanen blir sterkere, vil den ofte bruke opp varmen nært havoverflaten. Men global oppvarming har ført til at også vannet lenger ned holder en høyere temperatur, og dette gjør at orkanene oftere kan utvikle seg til katastrofal styrke.

Flom i Sør-Asia: 41 millioner mennesker rammet

De enorme vannmassene også menneskeskapt

Samset forteller at orkanene nok ville ha dukket opp uavhengig av global oppvarming, men at de har blitt sterkere på grunn av menneskeskapte klimaendringer.

– Vi har med det gitt dem et ekstra sett med huggtenner og vært med på å utvikle dem til monstre, sier han, og legger til: 

– At havet er høyere enn tidligere gjør også at orkanene driver med seg vann lenger inn på land, og omfanget av flom øker. Noen millimeter eller centimeter høres ikke mye ut, men det har mye å si for stormflo, forklarer Samset, som opplyser at havnivået har stiger med rundt 3 millimeter i året. 

De enorme nedbørsmengdene orkanen fører med seg er gjerne mer ødeleggende enn vindkastene på flere hunder kilometer i timen, og under Harveys herjinger i Houston ble det, ifølge NTB, registrert 132 centimeter med nedbør bare i løpet av fem dager.

– Som regel er det vinden som tar menneskeliv, og flommen som utgjør de virkelig store materielle skadene. Ettersom vi overvåker været med satellitter er vi bedre forberedt på vindstyrkene, og vinden tar ikke like mange menneskeliv lenger. Kraftigere orkaner fører derimot med seg større vannmasser og de er vi ikke like godt forberedt på, sier Samset.

Houston-katastrofen: Her reddes de fra vannmassene

Orkaner er av natur et kystfenomen, og bringer stort sett alltid med seg flom. Måten vi bygger planeten på gjør oss derfor mer utsatt for denne typen naturkatastrofer.

– Vi er avhengige av havet og har bygget store byer ved havet. Det betaler seg litt nå. Konsekvensene av en orkan blir mye større når mange mennesker bor tett sammen og vi får en fulltreffer, sier Samset.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks