Hovedinnhold

USA: «Våpen eller ikke våpen, det er spørsmålet»

Amerikaneres rett til å eie og bære våpen skal etter 70 år igjen behandles i USAs høyesterett. Men frontene er like klare som tidligere, og debatten har høy temperatur.

Denne saken handler om:

Amerikaneres rett til å eie og bære våpen skal etter 70 år igjen behandles i USAs høyesterett. Men frontene er like klare som tidligere, og debatten har høy temperatur.

Det er få stridsspørsmål i amerikansk opinion som er mer følelsesladet enn den såkalte våpenloven, eller det andre grunnlovstillegg: Retten til å eie og bære våpen. Det finnes lite slingringsmonn - enten er man for eller imot.

Det er høyesterett som tolker grunnloven, og 18. mars er det duket for en ny runde om våpenloven. Målet er å avgjøre en gang for alle hvordan dette punktet i grunnloven skal forstås. En avgjørelse er ventet mot slutten av juni.

Dagens høyesterett har et klart konservativt flertall, og tilhengerne av våpenkontroll skal argumentere godt for å bli hørt. Men teksten ble forfattet for 219 år siden, og det amerikanske samfunn har endret seg mye siden den gang.

Ord med krutt

Grunnlovsfedrene kunne ordlegge seg, men de 27 ordene i grunnlovstillegget skaper strid: «Det er nødvendig med en godt organisert milits for å ivareta sikkerheten til en fri stat. Folkets rett til å eie og bære våpen må ikke begrenses».

Da USA så dagens lys hadde alle delstatene en milits, som kan sammenlignes med dagens nasjonalgarde. Og for å være klar til innsats på kort varsel, hadde man våpen. Norske HV-soldater oppbevarer også våpen hjemme.

I dag er det den enkelte delstat som bestemmer hvor lett eller vanskelig det skal være å skaffe seg våpen. Diskusjonen i Høyesterett kommer i kjølvannet av en rekke alvorlige skyteepisoder det siste året.

Skytevåpen forårsaker i gjennomsnitt 80 dødsfall i USA hver dag, og av disse er 34 rene drap, viser oversikter fra de ulike delstatsregistrene. Likevel er spørsmålet om våpenkontroll nesten fraværende i den pågående valgkampen.

Klare fronter

Ett av spørsmålene som høyesterett skal vurdere, er om det strider mot grunnloven å fortsatt nekte innbyggerne i Washington DC å eie håndvåpen, slik det er lov til i de fleste delstatene.

Nå mobiliserer både tilhengere og motstandere av våpenloven. Gamle topptjenestemenn i justisdepartementet, med tidligere justisminister Janet Reno i spissen, har alliert seg med eksperter som hevder at retten til å eie våpen må ses i sammenheng med militærtjeneste.

Mot dette synet står Bush-administrasjonen, den mektige våpenlobbyen NRA og flertallet i Kongressen som hardnakket hevder at alle amerikanske borgere har rett til å eie våpen.

Regjeringsadvokat Paul Clement har allerede presentert Bush-administrasjonens synspunkter for høyesterett. Han viser til at landets høyeste domstol tidligere har akseptert argumentasjonen fra eksperthold om at den enkelte amerikanske borger har rett til å eie våpen.

Ordkunstnerne

Men flere fremtredende historikere mener at det er bare i sammenheng med tjenestegjøring i militsen at den enkelte kan eie våpen.

Forfatterne av grunnloven var ordkunstnere, ikke minst senere president James Madison. Dagens historikere peker på at teksten sier «å bære våpen», en formulering som klart viser at det dreier seg om soldattjeneste eller krig, slik Oxford English Dictionary definerer begrepet.

Tidligere amerikanske toppoffiserer har også uttalt seg til høyesterett og viser til at grunnlovstillegget må forstås som en blanding av individets rettigheter og samfunnets interesser.

- Det andre grunnlovstillegg gir den enkelte rett til å eie våpen, men satt opp mot grunnlovens målsetting om kollektiv forsvarsberedskap, mener offiserene.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks