Hovedinnhold

Øya kan snart forsvinne - ønsker hjelp fra Trump

<p>SJØMANN: Ordfører James «Ooker» Eskridge liker seg på sjøen og han liker friheten det gir å leve på et så lite sted som Tangier Island. Jesus-fisken og David-stjerna på båten er på ingen måte tilfeldige. Kristendommen og Israel står sterkt på øya. Det samme gjør Donald Trump.</p>

SJØMANN: Ordfører James «Ooker» Eskridge liker seg på sjøen og han liker friheten det gir å leve på et så lite sted som Tangier Island. Jesus-fisken og David-stjerna på båten er på ingen måte tilfeldige. Kristendommen og Israel står sterkt på øya. Det samme gjør Donald Trump.

Foto: Thomas Nilsson / VG
TANGIER ISLAND (VG) Om få år kan den lille øya være ubeboelig, blant annet på grunn av klimaendringer. Likevel stemte ni av ti innbyggere her på Donald Trump, som nylig trakk USA ut av Parisavtalen.

Denne saken handler om:

– «Ja, særlig», sa jeg til dem. Jeg trodde ikke på det. Hvorfor i alle dager skulle han ringe meg?

James «Ooker» Eskridge (58) forteller historien for ‘nte gang de siste ukene.

Alle vil høre om da selveste president Donald Trump fant frem telefonen og ringte ordføreren på Tangier Island. En knøttliten, paddeflat øy midt ute i Chesapeake Bay i Virginia, omtrent så isolert fra omverden som det er mulig å komme, men likevel tilhøre «fastlands-USA».

Definisjonen av et «alle kjenner alle og ingen låser ytterdøren»-sted.

Og et sted så blottlagt for mobildekning at «Ooker» selvsagt ikke hadde med seg noen mobiltelefon ut på krabbefiske den mandagen. Ordføreren er, som sin far og sin fars far, og sin sønn, og tilsynelatende de fleste andre menn på øya, krabbefisker.

– Jeg var der ute, peker han, og viser VG, som han har tatt med ut i båten sin «Sreedevi», et ubestemmelig sted lengre fra land.

– Plutselig kom noen fra øya ut til meg i en båt. De sa jeg måtte komme meg hjem fortere en svint. Presidenten skulle ringe.

Medier fra «halve verden» har fått høre den samme historien. Et russisk TV-team samme dag som VG. Et japansk dagen etter. En australsk journalist har også meldt sin ankomst. Og en haug amerikanske selvsagt.

«Ooker» tar imot alle med åpne armer. Han har et budskap han vil ha ut:

– Vi trenger penger for å redde øya vår fra å synke i havet og bli ubeboelig.

Trump bekrefter: USA vil bryte ut av Parisavtalen

Surrealistisk

Det var det samme han fortalte Donald Trump. Presidenten hadde sett ordføreren i et TV-innslag på CNN. Også der fortalte han om utfordringene øya står overfor. Samtidig sa han at han ønsket at Trump, en mann han elsket like høyt som sin egen familie, ville bygge en mur rundt øya hans.

Presidenten, en «sucker» for smiger, skal umiddelbart ha bedt sine folk om å få tak i ordføreren på telefonen.

– Han der vil jeg prate med, sa Trump.

Norges miljøvernministern: Bekymret over Trumps klimabudskap

<p>BLÅSTE BORT: Orkanen Sandy herjet USAs østkyst i 2012. Flere krabbefiskere mistet sine båthus den gang. Frykten er at en ny, kraftig orkan skal gjøre hele øya ubeboelig.</p>

BLÅSTE BORT: Orkanen Sandy herjet USAs østkyst i 2012. Flere krabbefiskere mistet sine båthus den gang. Frykten er at en ny, kraftig orkan skal gjøre hele øya ubeboelig.

Foto: Thomas Nilsson / VG

Det var selvsagt lettere sagt enn gjort med de håpløse mobilforholdene på Tangier, men til slutt stod han der altså. Hjemme i sin egen stue. Med The President of the United States of America i andre enden av telefonen.

– Det var surrealistisk, sier «Ooker».

– Slapp av. Du trenger ikke bekymre det for at havet stiger. Øya di har vært der i hundrevis av år. Den kommer til å være der i hundrevis til, sa Trump.

Halvannen uke tidligere hadde presidenten besluttet å trekke USA ut av Parisavtalen.

En avtale som tar sikte på å samle hele verden om klimakutt i et håp om å redde vår ene klode fra global oppvarming og stigning av havnivåene.

<p>ORDFØRER: James «Ooker» Eskridge sier han ble nervøs da han skjønte at Donald Trump skulle ringe ham. Nå er han invitert til å besøke presidenten i Washington, D.C.</p>

ORDFØRER: James «Ooker» Eskridge sier han ble nervøs da han skjønte at Donald Trump skulle ringe ham. Nå er han invitert til å besøke presidenten i Washington, D.C.

Foto: Thomas Nilsson / VG

66,75 prosent av øyen forsvunnet

Og det er her vi kommer til ironien i historien.

Forskere sier stigning i havnivået, gjennom global oppvarming, sammen med erosjon fra bølger er årsaken til at Tangier Island er i ferd med å forsvinne, og kan bli ubeboelig om 50 år. Innen 25 år i et «worst case»-scenario. Til og med enda raskere dersom en kraftig orkan dundrer over øya. Enda raskere kan det også gå, ifølge en forskningsrapport, ettersom menneskeheten ikke ser ut til å klare å gjøre nok for å redusere karbonutslipp.

Og på denne øyen, som altså kan forsvinne i havet blant annet på grunn av klimaendringer, stemte 87 prosent av innbyggerne på Donald Trump i fjorårets presidentvalg.

Les også: Maktkampen bak Trumps klimaexit

Og like etter at han trekker verdens mektigste land ut av Parisavtalen ringer han altså ordføreren for å fortelle at de bare kan slappe av, og at dette kommer til å gå bra. Noen lovnader om å hjelpe dem ga han derimot ikke. Ordføreren sier han ikke har noen problemer med at Trump trakk USA ut av avtalen.

– Vi har måttet tåle mye dritt for det der. Jeg har fått brev der folk skriver at siden vi var så dumme å stemme på Trump fortjener vi å synke i havet, sier «Ooker».

De som ønsker det ser på mange måter ut til å få viljen sin. Siden 1850 har 66,75 prosent av øyen forsvunnet. Nå er den bare rundt 3,3 kvadratkilometer stor. Og den minker. Hver dag.

– Vi ser endringene fra uke til uke, forteller «Ooker».

<p>FLAT: Tangier Island er så lav at hadde det ikke vært for trærne ville øya knapt vært synlig i horisonten.</p>

FLAT: Tangier Island er så lav at hadde det ikke vært for trærne ville øya knapt vært synlig i horisonten.

Foto: Thomas Nilsson / VG

Halvøy ble holme

Selv om han ikke er overbevist om at de er menneskeskapte, er han klar på at klimaendringene er reelle.

– Det har jeg sett gjennom mine 50 år som krabbefisker.

Han nekter ikke for at havnivået kanskje stiger, men sier han ikke har sett det. Uansett er det erosjonen fra bølger som ifølge ham er det akutte problemet. Får man ikke stoppet det vil de måtte flytte lenge før havet eventuelt har steget høyt nok.

– Se den bølgebarrieren som ble bygd her på 80-tallet.

Les også: Dette er klimatiltakene Trump har skrotet

«Ooker» peker på en steinmolo som strekker seg langs store deler av vestsiden av øyen.

– Før den kom var flyplassen (ja, av alle ting har de en liten flyplass journ.anm.) i ferd med å gå i havet. Etterpå har nesten ikke noe land forsvunnet herfra. Men vi trenger tilsvarende på andre siden av øyen også. Og det haster. Vi har ikke mer land å miste.

<p>JESUS-KORS: Dette bildet er tatt fra båt. For ikke lenge siden kunne man stå tørrskodd der vi nå sitter i båten. Kristendommen står sterkt på Tangier Island. </p>

JESUS-KORS: Dette bildet er tatt fra båt. For ikke lenge siden kunne man stå tørrskodd der vi nå sitter i båten. Kristendommen står sterkt på Tangier Island. 

Foto: Thomas Nilsson / VG

Ordfører Eskridge er derfor ikke så opptatt av klimaendringene. Han tror på det han ser. Det er den gjengse tanken blant de rundt 460 innbyggerne på Tangier Island. De har sett hvordan det store, hvite «Jesus is Life»-korset i fjor stod ytterst på en liten halvøy utenfor havnen. Nå har erosjon gjort halvøyen til en holme rundt 30 meter fra land.

– Hadde det vært at havet steg ville jo alt vært borte, sier en av de VG møter.

Dårlig følelse

Det er ingen tvil om at erosjonen, både bokstavelig talt for øyen og billedlig for innbyggerne, tærer på.

– Det er ikke en god følelse. Vi har det i tankene hele tiden. Særlig nå i orkansesongen, sier ordføreren.

Øybeboerne ønsker at Kongressen skal vedta å bruke de nødvendige dollarmillionene det vil koste å bygge dem beskyttelse. Nøyaktig pris er uklart, men at prisen vil være høy per hode som bor på øyen sier seg selv.

Les også: Opprør mot Trumps klima-exit

– Selvfølgelig vil det koste en del, men folk vil alltid forsøke å redde sine lokalsamfunn. Vi hjelper folk verden rundt i kriser og katastrofer uten å spørre hvor mange som bor der. Nå er det vi som trenger hjelp. Donald Trump gikk til valg på «America first». Derfor er vi optimistiske nå. Vi håper at oppmerksomheten fra presidenten og media skal få fart på saken.

<p>GRAVSTØTTER: Det er trangt om plassen for de døde på Tangier Island. Flere gravplasser ligger mellom husene. Enkelte har også gravlagt sine nærmeste i egen hage.</p>

GRAVSTØTTER: Det er trangt om plassen for de døde på Tangier Island. Flere gravplasser ligger mellom husene. Enkelte har også gravlagt sine nærmeste i egen hage.

Foto: Thomas Nilsson/VG

Alle hilser

Journalisten Earl Swift har bodd på Tangier Island mer eller mindre permanent de siste 14 månedene. Han jobber med en bok om hvordan klimaendringene påvirker øyen. Å komme så tett innpå lokalbefolkningen har vært en «både og»-opplevelse.

– De er verdens hyggeligste mennesker, men det har vært vanskelig å holde kjeft noen ganger når de sier at de ikke tror på at klimaendringene har noe å gjøre med at øyen forsvinner. De er veldig fastlåste i sitt syn.

At tangierene er hyggelige tar ikke lang tid å skjønne der de kommer kjørende på smale veier i sine små golfbiler (det finnes knapt vanlige biler på øya) og hilser på alle. Også oss som bare gjester den stille og bedagelige øya et drøyt døgn. Selv ungene sier hei.

<p>LITE STED: Tangier Island har knapt biler. Golfbiler, sykler og scootere er det derimot mange av. Presidenten er populær og utenfor Four Brothers Crabhouse henger et Donald Trump-flagg.</p>

LITE STED: Tangier Island har knapt biler. Golfbiler, sykler og scootere er det derimot mange av. Presidenten er populær og utenfor Four Brothers Crabhouse henger et Donald Trump-flagg.

Foto: Thomas Nilsson / VG

Kan bli klimaflyktninger

Jamie og Charlene Crockett, et veldig vanlig navn på en øy der alle stort sett er etterkommere av de samme få menneskene, hilser også. De har vært ute og tømt krabbeteiner. Nå vasker Charlene av krabbene, mens Jamie klipper bort umaten. Krabbene skal selges til fastlandet.

– Fortsetter det som nå vil det ikke ta lang tid før vi ikke kan bo her. Vi trenger hjelp straks. Det har vært for mye forskning og for lite handling. Dersom du faller av brygga her og ikke kan svømme, så vil du at jeg skal redde deg opp med en gang. Du vil ikke at jeg første skal bruke lang tid på å vurdere alle ulike muligheter for hvordan jeg kan redde deg opp. Da drukner du, sier Jamie på en dialekt som er så bred at den knapt er til å forstå.

<p>EKTEPAR: Jamie Crockett er krabbefisker. Seks dager i uken er han på sjøen for å hente innholdet i teinene. Her sammen med kona Charlene, som hjelper til.</p>

EKTEPAR: Jamie Crockett er krabbefisker. Seks dager i uken er han på sjøen for å hente innholdet i teinene. Her sammen med kona Charlene, som hjelper til.

Foto: Thomas Nilsson / VG

I motsetning til ordføreren, som er blitt vant til å snakke med journalister, toner ikke han ned dialekten, som har gjort til at amerikanske lingvistikkforskere har en stor forkjærlighet for øya.

– Noen sier de bør flytte oss inn på fastlandet, men tenk om noen sa til deg at du ikke kunne være journalist lenger, men måtte bli fisker. Det hadde du neppe likt, og du hadde sikkert ikke vært så god til det heller. Det er det samme. Dette er det eneste livet vi kjenner. Det er dette vi alltid har gjort, sier Charlene, og legger til:

– Donald Trump la i alle fall merke til oss. Nå håper vi at det bare ikke ender der.

En to år gammel forskningsrapport om Tangier Island konkluderer slik i aller siste setning:

«Tiden er i ferd med å renne ut for Tangier-øyene og deres tettsted, og dersom ikke noe gjøres vil innbyggerne kunne bli blant de første klimaflyktningene på USAs fastlandskontinent.»

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks