Hovedinnhold

Greenwald i ny bok om overvåkingsskandalen: Ville overvåke alt og alle

SKRIVER OM OVERVÅKINGSSKANDALEN: Journalisten Glenn Greenwald gir ut en bok om overvåkingsskandalen. Han skriver at de amerikanske myndighetene ville fjerne alt elektronisk privatliv på planeten. Foto: Andrew Burton/ Afp
SKRIVER OM OVERVÅKINGSSKANDALEN: Journalisten Glenn Greenwald gir ut en bok om overvåkingsskandalen. Han skriver at de amerikanske myndighetene ville fjerne alt elektronisk privatliv på planeten. Foto: Andrew Burton/ Afp
Amerikanske myndigheter hadde som mål å overvåke all elektronisk kommunikasjon mellom alle mennesker i hele verden.

Edvard Snowden

Født 21. juni 1983
  • I starten av juni i fjor trykket først avisen The Guardian og senere The Washington Post avsløringer om at amerikanske myndigheter har drevet omfattende overvåkning av tele- og datatrafikk. Den amerikanske IT-teknikeren Edward Snowden sto etter kort tid frem som kilden for lekkasjene av en mengde hemmelige dokumenter fra den nasjonale sikkerhetsetaten (NSA) i USA.
  • Snowden har en fortid som datateknikker i CIA og arbeidet på kontrakt for NSA via IT-selskapet Booz Allen Hamilton, som har nære bånd til de amerikanske etterretningstjenestene.
  • Snowden forlot USA i mai og reiste til Hongkong, før han i reiste videre til Moskva. Der fikk han 1. august i fjor ett års midlertidig asyl.
  • 21. juni i fjor siktet USA Snowden for spionasje, for å ha stjålet regjeringens eiendom, uttalt seg om nasjonal sikkerhet uten tillatelse og gitt hemmeligstemplede opplysninger videre til uautoriserte personer. De ønsker ham utlevert, så han kan bli stilt for retten.

Det skriver Glenn Greenwald i boken «Overvåket. Edward Snowden, NSA og overvåkningsstaten» som har verdenslansering i dag.

Greenwald var journalisten som, sammen med filmskaperen Laura Poitras, fikk dokumentene som Edward Snowden lekket fra den nasjonale sikkerhetsetaten (NSA) i USA i fjor.

Før Edward Snowden (30) ga fra seg enorme mengder med topphemmelig materiale, hadde det aldri vært lekkasjer fra NSA.

I boken skriver Greenwald at Snowden-arkivet ledet frem til følgende konklusjon:

«De amerikanske myndighetene hadde bygd opp et system med det mål å fjerne alt elektronisk privatliv på planeten. Dette er slett ikke overdrevet, det er den bokstavelige, uttrykkelig formulerte målsettingen til overvåkningsstaten: å registrere, lagre, overvåke og analysere all elektronisk kommunikasjon fra alle mennesker over hele verden. Etaten har ett overordnet oppdrag: å hindre at en eneste elektronisk melding unnslipper dens grep.»

- Registrer alt

28. mars i år, etter måneder med avsløringer, gikk firestjerners general Keith Brian Alexander av med pensjon fra jobben som toppsjef i NSA. I nesten ti år hadde han ledet etaten, som er en militær gren av Pentagon og verdens største etterretningsbyrå.

En kollega av Alexander skal ha uttalt at hans mål var å få tak i alle data. Selv skal etterretningssjefen ha kommet med uttalelser som «Hvorfor kan vi ikke registrere alle signaler hele tiden?». Fra NSAs side har imidlertid dette blitt avfeid som spøk.

Greenwald påpeker imidlertid at det var dette som var målet.

«En strengt hemmelig presentasjon for Fem øyne-alliansens årlige konferanse i 2011 viser eksempelvis at NSA uten omsvøp har gjort Alexanders motto om å overvåke alt til etatens sentrale formål.»

I presentasjonen er ordet «alt» gjennomgående. «Vit alt» og «registrer alt» er blant kjernepunktene. Fem øyne-alliansen er NSAs nærmeste partnere og består av Australia, Canada, New Zealand og Storbritannia.

Ingen fleip

Greenwald skriver at ««Registrer alt» er langt fra noen fleip tatt ut av sin sammenheng. Det definerer NSAs siktemål, og det er et mål som NSA stadig kommer nærmere. Mengden av telefonsamtaler, e-poster, direktemeldinger, nettaktiviteter og telefonimetadata som etaten registrerer, er overveldende. Faktisk, som det står i et dokument fra 2012, «samler (NSA) inn mye mer innhold enn analytikerne i normale tilfeller kan gjøre nytte av». Halvveis ut i 2012 behandlet etaten mer enn 20 milliarder telefonsamtaler, e-poster og annen internettkommunikasjon fra hele verden hver dag.»

Snowdens avsløringer avdekket at amerikanske myndigheter ikke utelukkende drev innsamling av elektroniske data i utlandet.

«Til tross for at NSA er underlagt Foreign Intelligence Surveillance Act (FISA), og til tross for forbudet mot innenlands spionasje som har vært skrevet inn i etatens oppdrag fra begynnelsen av, er mange av overvåkningsaktivitetene nå rettet mot amerikanske borgere på amerikansk jord.»

Knuste datamaskiner

Den britiske avisen The Guardian ledet an i avsløringene rundt NSA. En dag kom Storbritannias etat for signaletterretning (GCHQ) på døren til avisen og ba om dokumentene som lå til grunn for avsløringene.

I boken «overvåket» skriver Glenn Greenwald at «GCHQ krevde at The Guardian måtte utlevere alle kopier av dokumentene. Hadde avisen gjort det, ville myndighetene ha fått vite hva Snowden hadde gitt fra seg, og hans rettslige stilling kunne ha blitt ytterligere forverret. I stedet gikk The Guardian med på å ødelegge alle de relevante harddiskene mens GCHQ-folkene så på og kunne forsikre seg om at ødeleggelsen faktisk skjedde.»

«Tjenestemennene ledsaget Guardian-journalister, blant dem sjefredaktøren, ned i kjelleren i redaksjonen og så på mens de knuste harddiskene så bitene føk.»

Fant overvåkingshull på fly

NSA hadde problemer med å overvåke telefoner nettsurfing på fly.

Stadig flere flyselskap har de siste årene gitt mulighet for å surfe på nettet eller ringe. Dette var en hodepine for den nasjonale sikkerhetsetaten (NSA) og britisk etterretning skriver Glenn Greenwald i boken «Overvåket»:

«Fordi denne kommunikasjonen går via uavhengige satellittsystemer, er den ekstremt vanskelig å plukke opp. Tanken på at det finnes øyeblikk der noen kan bruke internett på telefonen sin uten å bli oppdaget - om det så bare er i noen timer mens de befinner seg i luften- er uutholdelig for etterretningsbyråene.»

I 2012 fant NSA imidlertid en løsning som skulle sikre «global dekning».

Privat samarbeid

For å få til denne enorme informasjonsinnhentingen har NSA en rekke private partnere. Blant annet flere av verdens største internettfirma, som store deler av jordens befolkning bruker daglig.

Greenwald skriver at identiteten til bedriftspartnerne er en av de strengest bevoktede hemmelighetene i NSA:

«Dokumentene som oppgir hvem som skjuler seg bak dekknavnene, beskyttes iherdig, og mange av dem klarte ikke Snowden å få tak i. Likevel har han løftet sløret av noen av selskapene som samarbeider med NSA. De mest kjente dokumentene i arkivet omhandler PRISM-programmet og beskriver hemmelige avtaler mellom NSA og verdens største internettselskaper - Facebook, Yahoo! Apple, Google - samt utstrakt innsats fra Microsoft for å gi NSA tilgang til deres kommunikasjonsplattformer, eksempelvis Skype og Outlook.com.»

Greenwald mener dokumentene Snowden lekket «utløste den første verdensomspennende debatten om verdien av personvern i den digitale tidsalder», og det som har kommet frem gjør at man nå står ved et historisk veiskille:

«Vil den digitale tidsalder medføre individuell frigjøring og gi oss den politiske frihet som internett alene kan gjøre? Eller vil den gi oss et system for universell overvåkning og kontroll av et slag som selv ikke historiens verste tyranner kunne drømme om?»

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks