Hovedinnhold

Syria-opprørernes siste provins: «En katastrofe satt på vent»

<p>FARVEL: Abdel-Hameed Alyousef ba en slektning om å ta bilde av hans farvel med sine to barn, som døde i det kjemiske angrepet i Syria i april. Her er han på vei for å begrave dem i en massegrav.</p>

FARVEL: Abdel-Hameed Alyousef ba en slektning om å ta bilde av hans farvel med sine to barn, som døde i det kjemiske angrepet i Syria i april. Her er han på vei for å begrave dem i en massegrav.

Foto: Alaa Alyousef, AP, NTB SCANPIX
HATAY (VG) Opprørsprovinsen Idlib, der Syrias beseirede krigere er stuet sammen, kalles «siste stopp før døden».

Denne saken handler om:

Bildene av Abdel-Hameed Alyousef (29) som bar sine drepte tvillinger Ahmed og Aya til massegraven etter gassangrepet i Khan Sheikhoun i Idlib-provinsen den 4. april, gikk verden rundt.

– Assad-regimets plan for Idlib er å tvinge sine motstandere inn på ett sted, for å drepe oss alle, forteller den sørgende faren når VG treffer ham i grenseprovinsen Hatay i Tyrkia.

Forrige helg trådde en avtale om «sikre soner» i kraft i Syria, men Syrias president Bashar al-Assad har gjort det klart at han ikke har tenkt å stanse sin krigføring før «alle terrorister er utryddet».

Slik beskriver Abdel-Hameed Idlib-provinsen, som han grunnet sitt grusomme tap, er blitt et talerør for:

– Sykehusene fungerer ikke, tilgangen på vann og strøm er elendig. Matprisene stiger hele tiden. Det er ikke nok husly til alle flyktningene. Humanitært er det allerede en katastrofe. Man kan ikke overleve lenge i en slik situasjon.

Tre dager etter gassangrepet, avfyrte USA 59 Tomahawk-missiler mot den syriske flybasen Shayrat. Men det har ikke betydd slutten på luftangrep mot Idlib-regionen.

Les også: Gassoffer om USAs angrep: – Gud straffer Assad

Som et mareritt

Abdel-Hameed beskriver dagen da kona Dalal (18) og parets ni måneder gamle tvillinger skulle begraves, som en vond drøm han trodde han skulle våkne fra. Han ville ikke gi slipp på barna, i håp om et mirakel.

<p>NEDBRUTT: VG treffer Abdel-Hameed Alyousef i onkelens leilighet i utkanten av den tyrkiske byen Hatay.</p>

NEDBRUTT: VG treffer Abdel-Hameed Alyousef i onkelens leilighet i utkanten av den tyrkiske byen Hatay.

Foto: NILAS JOHNSEN/VG

I etterkant er han selv blitt brukt i propagandakrigen som raser parallelt med kampene: 

Etter å ha fått krysse grensen til Tyrkia for å få medisinsk behandling, har han møtt president Recep Tayyip Erdogan, og truffet ambassadører og FN-eksperter i den tyrkiske hovedstaden Ankara.

Samtidig har statlige nyhetsmedier i Syria vist frem bilder av ham i uniform med våpen, og stemplet ham som terrorist.

– Bildene er fra da jeg tjenestegjorde i den statlige hæren, så det er ren løgn. Jeg var ikke del av det væpnede opprøret, sier 29-åringen.

– Å sende en desperat bønn om at ikke flere barn blir drept, er det eneste som gir mitt liv mening nå, sier han.

Føler seg fanget

Abdel-Hameed forteller at befolkningen i Idlib på mange måter føler seg fanget av opprørerne, og at mange av krigerne er ekstremister som han og de fleste andre sivile fordømmer. Selv støtter han Free Syrian Army (FSA), som han beskriver som «mer moderate».

Men virkeligheten på bakken er at Free Syrian Army anses som den svakeste av de væpnede gruppene. Både islamistkrigerne i nasjonalorienterte Ahrar al-Sham og ekstremistiske Tahrir al-Sham har flere krigere.

Tahrir al-Sham militsen er direkte etterfølgere av al-Nusra-fronten, altså al-Qaida i Syria. De to islamistmilitsene er i konflikt med hverandre, og med FSA.

Bakgrunn: Al-Qaidas jihadisthær i Syria sterkere enn noen gang

<p>FRYKTEDE KRIGERE: I mai 2015 tok krigere fra al-Qaidas Nusra-front byen Ariha i Idlib. Nå har militsen tatt navnet Tahrir al-Sham, og hevder å ha brutt med al-Qaida.</p>

FRYKTEDE KRIGERE: I mai 2015 tok krigere fra al-Qaidas Nusra-front byen Ariha i Idlib. Nå har militsen tatt navnet Tahrir al-Sham, og hevder å ha brutt med al-Qaida.

Foto: Ammar Abdullah, Reuters

Farlig splittelse

– Ahrar al-Sham har flere soldater, men de kvier seg for å slåss mot Tahrir al-Sham. De mest ekstreme er de mest fryktløse, forklarer Nour Hallak (29).

Hallak jobber som tilrettelegger og instruktør i Idlib for flere internasjonale hjelpeorganisasjoner. VG treffer ham i tyrkiske Hatay.

– Det råder fullstendig kaos i Idlib. Internt er det en farlig splittelse. Nusra-krigerne bruker slagord som «våpenhvile er syndig» og «demokrati er for de vantro».

Hver gruppering har sin egen islamske domstol, med ulik tolkning av Sharia-lovene, men de er alle skyldige i omfattende korrupsjon for å tjene på krigsøkonomien, ifølge Hallak.

– Mange mener regimet vil la Idlib være beleiret, øke presset med luftangrep og ved å kutte tilgangen til nødhjelp, og så la grupperingen slåss mot hverandre, for å svekke motstanden på den måten, forklarer Hallak.

<p>KRYSSER GRENSEN: Nour Hallak jobber som lokal tilrettelegger for internasjonale nødhjelpsorganisasjoner, og trener opp lokale myndigheter i Idlib.</p>

KRYSSER GRENSEN: Nour Hallak jobber som lokal tilrettelegger for internasjonale nødhjelpsorganisasjoner, og trener opp lokale myndigheter i Idlib.

Foto: NILAS JOHNSEN/VG

Leverer nødhjelp

90 prosent av nødhjelpen som holder Idlib i live, kommer inn gjennom grensen til Tyrkia. Selv om FN og de største internasjonale organisasjonene står bak, så er det små, syriske organisasjoner som står for transport og utlevering.

På kontoret til en av de syriske hjelpeorganisasjonene i Hatay, treffer VG Kamal (30) og Adnan (32). De to sier det er greit å ta bilder, men ber om at deres etternavn og navnet på organisasjonen ikke brukes, ettersom de jobber på begge sider av grensen.

<p>OPPRØRERNES PROVINS: Et kart over Syria, med Idlib-regionen markert med blå tusj, er hengt opp på vinduet hos en syrisk organisasjon i Hatay.</p> <p>Foto: NILAS JOHNSEN/VG</p>

OPPRØRERNES PROVINS: Et kart over Syria, med Idlib-regionen markert med blå tusj, er hengt opp på vinduet hos en syrisk organisasjon i Hatay.

Foto: NILAS JOHNSEN/VG

– Idlib er en katastrofe satt på vent. Det kan ikke vare mer enn maksimalt ett år.

– Enten vil det bli en voldsom flom av flyktninger mot den tyrkiske grensen i en massiv evakuering, eller så blir det et blodbad som blir enda verre enn Aleppo, forklarer Kamal.

Reportasje fra Syria: Øst-Aleppo: Livet i en ødelagt by

Krigens tapere

Da opprørerne i Øst-Aleppo ble tvunget i kne i desember, gikk bussene med dem som nektet å overgi seg til Idlib. Slik har regimet sendt titusener fra hele Syria til regionen, etter at beleiring og bombardering er blitt fulgt av tilbud om «fritt leide».

– De beseirede er nedbrutt psykisk. Men de fleste av dem vil ta til våpnene igjen dersom Idlib blir angrepet i en bakkeoffensiv. De har allerede nektet å overgi seg, og nå finnes det ikke noe annet sted de kan sendes til, sier Adnan.

Bakgrunn: Idlib: Der Syria-krigens militære tapere ender opp

<p>FRAKTER NØDHJELP: Syriske Adnan (32) og Kamal (30) forklarer VG hvordan de organiserer transport av nødhjelp fra Tyrkia og inn i Idlib.</p>

FRAKTER NØDHJELP: Syriske Adnan (32) og Kamal (30) forklarer VG hvordan de organiserer transport av nødhjelp fra Tyrkia og inn i Idlib.

Foto: NILAS JOHNSEN/VG

Var forberedt på døden

De to forteller at det er blitt vanlig å omtale Idlib som «siste stopp for døden». Sivilbefolkningen frykter blant annet at de vil bli utryddet i et masseangrep med kjemiske våpen.

En slik innstilling er utbredt blant syrere VG har snakket om Idlib med. Hasan Halaweh er også en av de overlevende etter gassangrepet i Khan Sheikhoun. VG treffer 57-åringen i den tyrkiske landsbyen Bohsin, kun to kilometer fra grensen til Syria.

– Da de begynte å sende beseirede opprørskrigere til Idlib, forsto jeg hva det betydde: For oss sivile ble faren for å dø enda større, sier Hasan.

Han forteller at han har fire eldre barn som er flyktninger i Tyskland, men at han og kona bodde med de to minste barna i Idlib-provinsen.

– Vi sov da vi ble varslet om at et luftangrep var på vei. Noen minutter senere ropte naboen at det var et kjemisk angrep. Jeg kunne se oransje røyk. Det neste jeg husker er at jeg våknet på sykehuset her i Tyrkia.

Les også: Gassofferet Abed om våpen-påstander: – Det er løgn

<p>NÆR GRENSEN: Hasan Halaweh (57) overlevde gassangrepet. Sønnen Husein (5) våknet til live etter først å ha blitt antatt omkommet, mens datteren Maram (9) døde. Kona Ramsa (50) er fortsatt livstruende syk.</p>

NÆR GRENSEN: Hasan Halaweh (57) overlevde gassangrepet. Sønnen Husein (5) våknet til live etter først å ha blitt antatt omkommet, mens datteren Maram (9) døde. Kona Ramsa (50) er fortsatt livstruende syk.

Foto: NILAS JOHNSEN/VG

Datteren døde

Først to uker etter at han ble utskrevet fra intensivavdelingen, fikk han vite hvordan det hadde gått med familien: Datteren Maram mistet livet i gassangrepet, og kona Ramsa (50) ligger fortsatt i karantene på et tyrkisk sykehus.

I kaoset etter angrepet ble sønnen Husein (5) også antatt å være drept, men da kjemikaliene ble vasket fra kroppen hans, viste det seg at det likevel var liv i gutten.

– Jeg hater krigerne, for kampene har bare ført til elendighet. Men Assad velger bevisst å drepe oss sivile. Det var ingen krigere i området som ble angrepet med gass, sier Hasan.

– I Idlib finnes det tre muligheter: Å overgi seg til Assad, som betyr døden. Å bli igjen og kjempe, som betyr døden. Eller å krysse grensen til Tyrkia, som er nesten umulig.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks