Hovedinnhold

Partene – forhandlingene – stormaktene – stridstemaene: Dette er Syria-samtalene

<p/><p>FEM ÅRS KAMP: En opprørskriger gjemmer seg i Arbeen i utkanten av Damaskus. Bildet er tatt i helgen.</p>

FEM ÅRS KAMP: En opprørskriger gjemmer seg i Arbeen i utkanten av Damaskus. Bildet er tatt i helgen.

Foto: Amer Almohibany, Afp
En by, tre delegasjoner, flere hoteller og seks måneder med diplomatisk gruppearbeid. Slik vil FN skape fred i Syria.

Denne saken handler om:

Forhandlingene om Syrias fremtid er i gang i Genève i Sveits denne uken.

Målet: Å komme så nær som mulig en slags fredsavtale i restene av det krigsherjede landet.

Forhandlingene, som har fått navnet Genève III, ledes av FNs Syria-utsending Staffan de Mistura. Han er mannen bak et såkalt veikart for fred, som har både et bredt spekter av verdens utenriksministre og FNs sikkerhetsråd i ryggen.

Med «veikartet» som bakgrunn har Mistura lagt rammene for forhandlingene – som du kan lese mer om punkt for punkt i denne saken.

TRENGER DU MER MIDTØSTEN-BAKGRUNN?
Få oversikten med VGs store Midtøsten-spesial – med land, religioner, historie, venner og fiender

Å skape fred i et land i fullstendig oppløsning – på bitre fienders nåde – er ingen enkel jobb. For drøyt to år siden rant Genève-forhandlingene ut i sanden, faren er at det samme kan skje igjen.

Etter at borgerkrigen startet i 2011 er halve Syrias befolkning drevet på flukt og minst 250.000 mennesker drept.

Mens forhandlingene i Genève fortsetter massedrapene. Hver eneste dag.

<p>FREDSHÅPET LEVER: Dette er hverdagen i Syria, der mer enn 250.000 mennesker er drept og halve befolkningen er drevet på flukt. Nå jobber FN på spreng for å få til en løsning på den fem år lange borgerkrigen som har lagt hele nabolag - som her i Douma utenfor Damaskus - fullstendig i ruiner. Foto:</p>

FREDSHÅPET LEVER: Dette er hverdagen i Syria, der mer enn 250.000 mennesker er drept og halve befolkningen er drevet på flukt. Nå jobber FN på spreng for å få til en løsning på den fem år lange borgerkrigen som har lagt hele nabolag - som her i Douma utenfor Damaskus - fullstendig i ruiner. Foto:

Foto: Abd Doumany, Afp

SLIK SKJER FORHANDLINGENE

Partene vil aldri sitte i samme rom, trolig heller ikke på samme hotell. I stedet vil FN-diplomater fungere som mellommenn, presentere ulike scenarioer og få hver enkelt delegasjons tilbakemeldinger på disse for å finne (u-)enigheter.

Dermed har Mistura unngått ett forhandlingsbord med to parter der den ene kan trampe ut i sinne. Møtene vil skje i puljer, gjerne i mindre grupper, og vil ta minst seks måneder.

<p>FREDSHOTELLET: Dette er hotellet der den syriske opposisjonen er innkvartert under samtalene i Geneve. Det har det passende navnet Hotel de la Paix (fredens hotell).</p>

FREDSHOTELLET: Dette er hotellet der den syriske opposisjonen er innkvartert under samtalene i Geneve. Det har det passende navnet Hotel de la Paix (fredens hotell).

Foto: Denis Balibouse, Reuters

FORVENTNINGER

Ingen forventer at president Bashar al-Assad skal kastes eller at partene blir enige om en fullstendig fredsavtale innen sommeren. Målet er å gjøre de menneskelige lidelsene så små som mulig, holde liv i samtalene på tvers av mylderet av frontlinjer, og berede grunnen for mer omfattende, permanente løsninger en gang i fremtiden.

VGs PER OLAV ØDEGÅRD:For lite, for sent

DISSE SKAL FORHANDLE

<p>ASSADS MANN I SVEITS: Syrias FN-ambassadør Bashar al-Jaafari under en pressekonferanse i Geneve i forkant av samtalene.</p>

ASSADS MANN I SVEITS: Syrias FN-ambassadør Bashar al-Jaafari under en pressekonferanse i Geneve i forkant av samtalene.

Foto: Fabrice Coffrini, Afp

DET SYRISKE REGIMET: Den 16 mann store delegasjonen ledes av Bashar Jaafari, lederen for Syrias FN-delegasjon. Et av de store usikkerhetsmomentene er hvor vide fullmakter de har fått med seg fra president Bashar al-Assad. FN-forhandlerne har vært ordknappe om hva de forventer fra partene, men i etterkant av et forberedende møte sa FNs spesialutsending for Syria at de forventer flere grep av regjeringsrepresentanten under forhandlingene: Løslatelse av fanger, slippe inn nødhjelp i beleirede byer, og gjennomføre færre bombeangrep.

<p>KAN HAN SAMLE OPPOSISJONEN?: Riyadh Hijab er valgt som leder for opposisjonens delegasjon i Geneve-samtalene, High Negotiations Committee (HNC). Her er han fotografert under et møte i Frankrike i januar.<br/></p>

KAN HAN SAMLE OPPOSISJONEN?: Riyadh Hijab er valgt som leder for opposisjonens delegasjon i Geneve-samtalene, High Negotiations Committee (HNC). Her er han fotografert under et møte i Frankrike i januar.

Foto: Jacques Demarthon, Afp

SYRIAN HIGH NEGOTIATIONS COMMITTEE (HNC): En sammenslutning av en rekke opposisjonsgrupper, dannet under et møte i Riyadh i Saudi-Arabia i desember 2015. Selv om HNC mangler en rekke grupper, er dette den foreløpig bredeste og mest representative gruppen som skal representere opposisjonen i Syria.

Gruppen blir ledet av Syrias tidligere statsminister Riyadh Hijab, som har pekt ut Asaad al-Zoubi – en generalmajor som hoppet av Assad-regimet for noen år siden – til å lede forhandlingsdelegasjonen. Den 17 mann store delegasjonen inkluderer alt fra kristen-marxister og tidligere regimetopper til islamistiske opprørere fra Jaysh al-Islam («Den islamske hæren»). Det er også sagt at kvinner skal være en del av delegasjonen. Truet lenge med å boikotte Genève-samtalene.

<p>HJERNEN BAK: FNs syriautsending Staffan de Mistura.</p>

HJERNEN BAK: FNs syriautsending Staffan de Mistura.

Foto: Fabrice Coffrini, Afp

VG intervjuet i forrige uke en av opprørsgruppene som er representert av Asaad al-Zoubi i Geneve.

«RÅDGIVERNE»: For å lande et kompromiss om hvem som skulle delta, har FN fått gjennomslag for forslaget om å invitere representanter for en del grupperinger som «rådgivere».

Disse om lag 15 (tallet varierer noe) får ikke delta direkte i forhandlingene, men skal spørres til råds i vanskelige spørsmål underveis. Dermed klarer FN å inkludere flere av de mest kontroversielle gruppene, uten å involvere dem direkte.

Ikke alle navnene på rådgiverne er kjent, men de skal ifølge New York Times være representanter fra kurdiske-, russiske- og Assad-vennlige grupperinger, i tillegg til menneskerettighetsaktivister og opposisjonelle.

Også dette grepet er det FNs syriautsending Staffan de Mistura som står bak.

DISSE SKAL IKKE FORHANDLE

<p>MÅ HOLDE FORTET: En kvinnelig soldat fra kurdiske YPG nær al-Hawl i Syria - der kurderne har erobret store landområder. Offisielt får ikke kurdiske grupper lov til å delta i Geneve-forhandlingene.<br/></p>

MÅ HOLDE FORTET: En kvinnelig soldat fra kurdiske YPG nær al-Hawl i Syria - der kurderne har erobret store landområder. Offisielt får ikke kurdiske grupper lov til å delta i Geneve-forhandlingene.

Foto: Rodi Said, Reuters

KURDERNE: Hvem som ikke får delta i Genève-samtalene, har vært et av de store stridsspørsmålene i forkant av forhandlingene. YPG (den væpnede fløyen av det syriskkurdiske partiet PYD) kontrollerer 15 prosent av Syria, men er ikke invitert til Genève.

YPG har klart å drive Den islamske staten (IS) ut av store områder nord og nordøst, langs grensen til Tyrkia. Kurderne har blitt beskrevet som den mest effektive gruppen i kampen mot IS, og har lenge vært alliert med Vesten i Syria.

Mens russerne sier det ikke blir noen løsning uten kurderne, truer Tyrkia og den saudi-støttede syriske opposisjonsdelegasjon med å trekke seg fra samtalene hvis PYD blir med. Tyrkia begrunner dette med faren for PYDs ønske om en egen kurdisk stat og dets kontakt med PKK-geriljaen, som i 32 år har vært stemplet som terrorgruppe av Tyrkia.

Den Saudi-støttede opposisjonen mener at kurderne i det skjulte støtter diktator Bashar al-Assad. De reagerer på at kurderne gjennom krigen i Syria i liten grad har angrepet Assad. Kurdernes fokus har vært kampen mot IS.

<p>MÅ HOLDE SEG HJEMME: Krigere fra Nusrafronten under en fangeutveksling nær grensen mellom Libanon og Syria i desember. Selv om de holder store landområder i Syria, får ikke den Al-Qaida-tilknyttede terrorgruppen - eller rivalene i IS - lov til å delta i Geneve-forhandlingene.</p>

MÅ HOLDE SEG HJEMME: Krigere fra Nusrafronten under en fangeutveksling nær grensen mellom Libanon og Syria i desember. Selv om de holder store landområder i Syria, får ikke den Al-Qaida-tilknyttede terrorgruppen - eller rivalene i IS - lov til å delta i Geneve-forhandlingene.

Foto: Stringer, Reuters

IS, NUSRAFRONTEN OG ANDRE RADIKALE GRUPPER: Uansett hvilken enighet partene i fredsforhandlingene måtte finne, vil en stor del av Syria og dens befolkning ikke være inkludert. Det er fordi ingen av partene, heller ikke FN, ønsker å inkludere terrorgrupper som Den islamske staten (IS) eller al-Qaidas Nusrafronten i samtalene.

Hvordan FN skal forholde seg til grupper som har et strategisk samarbeid med Nusrafronten i kampen mot Assad, er et ubesvart spørsmål.

OPPRØRSLEDER TIL VG:Vil ikke forhandle før bombingen stopper

Russland har forsøkt å nekte Ahrar al-Sham og Jaysh al-Islam å delta, fordi gruppene i russernes øyne samarbeider for tett med terrororganisasjoner.

STORMAKTSSPILLET

<p>MANGE KOKKER: Tilhengere av opposisjonen i HNC demonsterer utenfor FN-bygningen i Geneve - med klare meldinger til Vladimir Putin og Russland.<br/></p>

MANGE KOKKER: Tilhengere av opposisjonen i HNC demonsterer utenfor FN-bygningen i Geneve - med klare meldinger til Vladimir Putin og Russland.

Foto: Denis Balibouse, Reuters


Motivene og målene til de store spillere – som har blitt stadig dypere involvert i krigen – spriker fordi de støtter ulike grupper på bakken: Iran og Russland står på Assads side i konflikten, mens Tyrkia, Saudi-Arabia og USA støtter ulike opprørsgrupper som kjemper mot regimet. Alliansene og stormaktenes jobb i kulissene for å nå sine egne målsettinger vil derfor påvirke fredssamtalene.

At de i det hele tatt ble enige om et veikart for fred i FNs sikkerhetsråd, er et tegn på større vilje nå enn tidligere. At Iran og Saudi-Arabia ikke akkurat har blitt bedre venner de siste ukene, er dårlig nytt.

Fortsatt forvirret? Vil du lære mer?
BAKGRUNN:Dette er partene i Syria-konflikten
STOR SPESIAL:VGs guide til Midtøsten

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks