Hovedinnhold

Forsker: Naboland bruker religion for å splitte Syria

SPLITTET FOLK: Syrere i byen Marae demonstrerer mot president Assad. Syria er et splittet land og naboland bruker religion for å splitte det ytterligere. Foto: AFP
SPLITTET FOLK: Syrere i byen Marae demonstrerer mot president Assad. Syria er et splittet land og naboland bruker religion for å splitte det ytterligere. Foto: AFP
Spenningen mellom det sunnimuslimske flertallet og de regjerende alawittene øker i Syria. Mektige land bruker religion for å så splittelse.

VG følger

Religiøse skillelinjer som politisk drivkraft har ifølge eksperter fått økt betydning etter hvert som undertrykkelsen og drapene har vokst i omfang og brutalitet i løpet av det 17 måneder lange opprøret.

- Det er fordi regimet særlig har lent seg på alawitter i sikkerhetsapparatet for å slå ned opprørerne, som i hovedsak er sunnimuslimer, sier seniorforsker Kjetil Selvik ved Christian Michelsens Institutt (CMI) til NTB.

Alawittene regnes for å være en avlegger av sjiaislam.

Religion viktigere

- Nå ser man tydelig at folk søker seg mer mot sine egne grupper, og konflikten er preget av en stadig sterkere sekterisk retorikk, som myndighetene bruker for å splitte befolkningen, sier Midtøsten-forsker og religionshistoriker Frida Austevoll Nome.

Opprøret har splittet den syriske befolkningen, som i årevis har levd fredelig på tvers av religiøs tilhørighet, riktignok innenfor rammene av far og sønn Assads autoritære politistat.

- Mange sunnimuslimer er del av regimet, men folk ser i økende grad på det som et rent alawittregime. Det blir det også i sterkere grad, fordi det blir stadig vanskeligere for Assad å stole på andre enn sine aller nærmeste, mener Nome, som jobber ved Menighetsfakultetet i Oslo.

Verktøy for splittelse

Frykten for en full krig mellom religiøse grupper i Syria, øker. Opprørerne og regjeringen har hver sin regionale stormakt på sin side i konflikten. Sjiamuslimske Iran står last og brast ved Assad, mens sunnimuslimske Saudi-Arabia åpent støtter opprørerne.

Partene i krigen beskylder hverandre for å være de to teokratienes forlengede arm i den regionale konflikten, som ekspertene mener primært dreier seg om makt og innflytelse. De avviser at alliansene er skapt av religiøse forskjeller.

- Det handler i aller størst grad om strategiske bånd. Men man bruker religion som identitetsfaktor for innflytelse, den blir et verktøy for splittelse, påpeker Nome.

Lakeier

Religiøs doktrine har liten betydning i konflikten mellom sunnimuslimer og alawitter eller sjiamuslimer, mener religionshistorikeren. På bakgrunn av hvilke grupper som har fått privilegier og hvilke som har blitt undertrykt, oppstår i stedet konflikter som knyttes til religiøs tilhørighet.

- Uttrykket blir like fullt sekterisk. I Syria ser vi nå en retorikk hvor alle skjæres over en kam, og begge sider anklager den andre for å være lakei for utenlandske interesser, sier Nome.

Mens Bashar al-Assads regime stadig beskylder utenlandske terrorister, for å støtte opprørerne, anklager opprørerne Iran for å væpne regimet.

Israel-motstand

CMI-forsker Selvik påpeker at Syrias allianse med Iran bunner i deres felles motstand mot Israel og kritikk av vestlig innflytelse i Midtøsten.

Syria er en viktig del av den såkalte «motstandsaksen», som er en strategisk allianse mellom Iran, Syria og den sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen i Libanon mot USA og Israel. Senest denne uken uttalte iranske ledere at de ikke vil tillate «fiender» å bryte motstandsaksen.

- Det er politiske allianser som har gjort at Iran og Syria har havnet på samme fløy. Men parallelt, på et uformelt plan, finnes det også mer folkelige fordommer mellom sunni- og sjiamuslimer, der den ene siden er fiendtlig innstilt til den andre, forteller Selvik.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer