Hovedinnhold

Sjia versus sunni - hva er egentlig forskjellen? Kaospilot til Midtøsten

Rivalene Iran og Saudi-Arabia utnytter spenningene mellom sunnier og sjiaer i en politisk maktkamp som kan endre Midtøsten-kartet for alltid.

Denne saken handler om:

Sunni- og sjia-muslimene skilte lag allerede da profeten Mohammed døde i 632. Nå er konflikten mellom gruppene brennende aktuelt.

Hvordan startet det?

Det var spørsmålet om hvem som skulle få bestemme, som gjorde at sunni og sjia ble to retninger innen islam.

– Da profeten Mohammed døde i 632 ble det en splittelse i hans nære krets. Uenighetene handlet om hvem som skulle bli hans etterfølger og dermed ansvarlig for det nye, muslimske samfunnet, forklarer professor emerita i religionshistorie og spesialist på islam, Kari Vogt ved Universitetet i Oslo.

<p>SAUDI ARABIAS KONGE:  Salman bin Abdel-Aziz ble i fjor utnevnt til konge. Tidligere har han balnt annet vært forsvarsminister. Kongefamilien er sunnier, og vil gjerne være den ledende makten i den muslimske verden. </p>

SAUDI ARABIAS KONGE:  Salman bin Abdel-Aziz ble i fjor utnevnt til konge. Tidligere har han balnt annet vært forsvarsminister. Kongefamilien er sunnier, og vil gjerne være den ledende makten i den muslimske verden. 

Foto: Hassan Ammar, Ap

På den ene siden var tilhengere av dynastitanken, som ønsket at familien skulle overta. De ville at Mohammeds fetter Ali, som var gift med profetens datter, skulle arve rollen.

Les også: Historien bak karikaturstriden

På den andre siden var profetens nærmeste samarbeidspartnere, som mente at en kalif skulle utpekes eller velges blant dem.

<p>ISLAMEKSPERT: Professor emerita i religionshistorie,  Kari Vogt , mener konflikten mellom sunnier og sjiaer er mer en maktkamp enn en religionskrig.</p>

ISLAMEKSPERT: Professor emerita i religionshistorie,  Kari Vogt , mener konflikten mellom sunnier og sjiaer er mer en maktkamp enn en religionskrig.

Foto: Erlend Aas, NTB scanpix

– Det er viktig å understreke at kalifatet ikke hadde religiøse ledere, de var mer administratorer og politiske ledere som skulle administrere samfunnet og påse at profetens lover og forordninger ble fulgt.

Det endte med tre kalifer før Ali overtok som leder etter 20 år, og senere ble myrdet.

– Fetter Ali representerer det som ble sjia og kalifene er det som ble sunni, forklarer Vogt.

Professor i midtøstenhistorie ved Universitetet i Bergen, Knut Vikør, mener det ikke er mye som skiller de to retningene:

– Egentlig er det ikke store forskjeller, men de utviklet litt forskjellig teologi i middelalderen og har siden vært to grupper. Sunni-islam har ulike teologiske retninger, og sjia-synet er i de fleste spørsmål ikke mer forskjellig enn forskjellene innenfor sunnisk teologi.

Les også: Den muslimske borgerkrigen

Både Vogt og Vikør understreker at de to gruppene, med få unntak, har levd fredelig side om side i flere århundrer.

<p>RELIGIØS LEDER: Ayatolla Ali Khamenei er politiker og åndlig leder i Iran.</p>

RELIGIØS LEDER: Ayatolla Ali Khamenei er politiker og åndlig leder i Iran.

Foto: Vahid Salemi, Ap

Så hvorfor ble det konflikt mellom dem nå?

– Konflikten er ikke religiøs, men politisk og territoriell, sier Vogt.

I kampen om land og ressurser bruker man religiøse referanser for å få frem betydningen av rettigheter til en eller begge grupper.

– Det brukes også fordi det er en enkel referanseramme for folk, selv om det først og fremst er en maktkamp, ikke en religiøs krig. Det blir mer komplisert av at sunni og sjia er knyttet til forskjellige geografiske områder og etniske grupper, forklarer Vogt.

Hun beskriver konflikten som noe som kan sammenlignes med religiøse retninger innenfor kristendommen, som protestanter og katolikker:

<p>MIDTØSTEN: Knut S. Vikør professor i Midtøstenhistorie ved universitetet i Bergen.</p>

MIDTØSTEN: Knut S. Vikør professor i Midtøstenhistorie ved universitetet i Bergen.

Foto: Uib, UIB

Religionskrigene i Europa handlet også om grenser og fyrstenes politiske og ideologiske orientering, som så knyttes til religiøse symboler.

Professor Vikør mener konflikten er så fastlåst fordi religion blir koblet til nasjonal identitet og stolthet, men også fordi religiøs identitet har blitt så viktig i de siste to tiåra.

– Maktpolitikk ligger i bunnen, men for den vanlige aktivisten er det også et ekte religiøst engasjement som er utløst for eksempel ved at irakiske sjiaer vil forsvare sine hellige steder i Syria, sier Vikør, som likevel mener konflikten må løses på andre måter:

– Veien for å dempe konfliktnivået må nok finnes i politiske og diplomatiske løsninger, slik at teologien blir teologi og ikke krig, mener han.

Hvorfor er det konflikt mellom Saudi Arabia og Iran, som representerer hver sin retning?

<p>PROTEST: Henrettelsen av Nimr al-Nimr utløste sterke prostester i flere land i Midtøsten. Her fra Bahrain mandag.</p>

PROTEST: Henrettelsen av Nimr al-Nimr utløste sterke prostester i flere land i Midtøsten. Her fra Bahrain mandag.

Foto: Hasan Jamali, Ap

– Saudi Arabia som er en mektig politisk aktør, utviklet et hat mot Iran etter revolusjonen der i 1979. Tanken bak revolusjonen var jo en ny, mer rettferdig fordeling av samfunnsgoder, profilen var å være på de undertryktes side. Det er lett å forstå når vi vet at to tredeler av Iran var definert som sjahens private eie.

Les også: Sjahen besøkte kong Olav

Bakgrunnen for revolusjonen var en slags islamsk utopi om en stat der alle hadde en plass og delte godene. En sosialistisk tanke i islamsk drakt, som ikke levde opp til idealene, forklarer Vogt.

Les også: Vil utslette kongefamilie

– Lederne i Saudi har aldri kunnet godta regimeskiftet i Iran. De driver en diskriminerende politikk i eget land, der sjia-minoriteten for eksempel nektes adgang til mange jobber osv. Revolusjonen i Iran viste hvordan maktbalansen i Midtøsten kan forstyrres, og skremte dem veldig. Etter det ble undertrykking enda viktigere for å hindre enhver opposisjon. De vil bevare makten hos seg selv, sier Kari Vogt.

Nimr al-Nimr, som ble henrettet 2. januar, var sjia og uttalt kritiker av den saudiske kongefamiliens styre.

TRENGER DU MER MIDTØSTEN-BAKGRUNN?
Få oversikten med VGs store Midtøsten-spesial – med land, religioner, historie, venner og fiender

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks