Hovedinnhold

Russlands nye gass-våpen

GASS, GASS, GASS: En Gazprom-arbeider svinger skiftenøkkelen under jobbing med en rørledning nær Nesvizh, ca 130 km fra Minsk. Foto: AFP.
GASS, GASS, GASS: En Gazprom-arbeider svinger skiftenøkkelen under jobbing med en rørledning nær Nesvizh, ca 130 km fra Minsk. Foto: AFP.
MOSKVA (VG) I gassgiganten Gazprom har kanskje Russlands president et viktigere våpen enn det militære.

VG følger

Søndag blir Gazproms styreleder, Dmitrij Medvedev (42), valg til ny president i Russland.

Det betyr at båndene mellom Kreml og Gazprom blir enda tettere.

Gazprom er både en pengebinge og et politisk instrument for Russlands ledere.

Da det var klart at StatoilHydro skulle få lov til å være med på utviklingen av det gigantiske Shtokman-feltet i Barentshavet, ble ikke det kjent gjennom de to selskapene. Neida, det fikk vi først greie på fordi Vladimir Putin tok en telefon til Jens Stoltenberg.

- Styres fra Kreml

- Jo, Gazprom styres fra Kreml. Noen vil si at Russland er Gazprom, andre at Gazprom er Russland, smiler Jakub Godzimirski, forsker ved NUPI (Norsk Utenrikspolitisk institutt).

- Med Dmitrij Medvedev som president kan Kreml komme til å få enda større kontroll over Gazprom. Og etter en stund vil vi kanskje også oppleve at Vladimir Putin overtar som styreleder, sier Sergej Mulin, kommentator i den Kreml-kritiske avisen Novaja Gazeta med et like lurt smil.

Putin har den siste tiden gitt sin etterfølger Medvedev - som første visestatsminister - den hyggelige jobben med å «bruke opp» Russlands enorme inntekter fra energieksport. Gazprom er ekstremt viktig for boomen i russisk økonomi.

- Gazproms salg utgjør omtrent 15 prosent av Russlands totale eksportinntekter. Det er store tall, sier Godzimirski.

I 2006 var omsetningen på godt over 400 milliarder norske kroner.

- Gazprom er verdens største gass-selskap og ekspanderer i betydelig grad, også internasjonalt, sier Bengt Lie Hansen, sjef for StatoilHydros virksomhet i Russland.

Fra sitt hjørnekontor i 14. etasje på Paveletskaja-plassen ser han helt til Kreml.

- Gazprom sitter i dag på 16 prosent, nesten en sjettedel, av verdens gassreserver. Det betyr at selskapet kan bli enda viktigere på gassmarkedet i fremtiden, sier StatoilHydro-sjefen.

NUPI-forsker Jakub Godzimirski sier det slik:

- Om man liker det eller ikke, så blir Gazprom en stor og viktig energileverandør til Europa. For ingen andre kan levere den gassen som europeerne vil trenge i årene fremover.

Europa avhengig

Etter at russerne truet med å skru igjen kranen for gass til Ukraina for et par år siden, var det mange i Europa som fikk bekymrede trekk i ansiktet:

- Dette utløste en debatt i EU og NATO om energisikkerhet. Mange stilte spørsmålet ved om Gazprom er en sikker leverandør, sier Godzimirski.

Og ikke minst om Russland vil bruke gassen som et politisk pressmiddel.

Dmitrij Medvedev, fortsatt som Gazproms styreleder, snart president, svarte direkte på dette i et intervju med nyhetsmagasinet Itogi sist uke:

- Påstandene fra vesten om at Russland vil bruke energi som pressmiddel, er grunnløse. Gazprom oppfyller fullt og helt sine forpliktelser om leveranser av gass, fastslo Medvedev.

Eksperter tviler imidlertid på om Russland kan klare dette i fremtiden, rett og slett fordi de ikke har gass nok:

- Gazprom har ikke etablert nye felter på mange år og kan få problemer med å levere den gassen som de har lovet, sier Jakub Godzimirski.

- Fremtredende eksperter mener at Gazprom allerede i 2010-2011 kan mangle gass.

Sergej Mulin forklarer det slik:

- De som sitter i toppen i Gazprom er ikke industrifolk, men finansfolk. De tenker ikke så langt at man må bygge ut nye felter.

- Men dette vil trolig skje i kjent «Putin-stil»: først gjør man ingenting, så skal alt løses veldig raskt.

- Langt frem

Her kommer selvfølgelig Shtokman-feltet, verdens nest største gassfelt til havs, inn. Russerne sier at de vil starte produksjonen der allerede i 2013.

- Vi forholder til den timeplanen, sier Bengt Lie Hansen i Hydro Statoil.

Kristin Jørgensen i miljøstiftelsen Bellona fastslår at ting tar tid i Russland og hun mener at det vil bli nærmere 2025 før oppstart.

- 2013 - det tror nok heller ikke StatoilHydro seriøst på, sier hun.

Jørgensen er naturlig nok mest opptatt av den miljømessige siden av Shtokman-utbyggingen - og frykter at StatoilHydro kan bli overkjørt av Gazprom.

- Gazprom er en gigant og russiske selskaper vil gjerne bestemme. Jeg tror ikke StatoilHydro får den innflytelsen som de flagger. Her kommer ting til å skje etter russiske standarder. StatoilHydro skal bare være med, hvis de får lov til det da, sier Kristin Jørgensen.

Avgjørelsen om det norske selskapet får være med på selve prosjektet, blir tatt i 2009.

- Vi vil jobbe i henhold til de miljøstandarder som StatoilHydro har. Vi vil bidra med våre erfaringer fra norsk sokkel i Shtokman-prosjektet, sier Bengt Lie Hansen i StatoilHydro.

- Hvordan er det å samarbeide med Gazprom?

- Vi har samarbeidet med Gazprom i mange år og opplever det som et profesjonelt selskap.

- Nyter StatoilHydro godt av Gazproms nære bånd til Kreml?

- Det vil jeg ikke kommentere.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer